Journalist i The Washington Post til CSETIs direktør Steven M Greer

av Pål Aune

                                                                                                                                                                                                                                                 Denne artikkelen setter fokus på hvem, hvordan og hvorfor UFO-fenomenet hemmeligholdes gjennom mediene. Aviser, radio, TV, magasiner etc. overbringer sjelden nyheter om UFOer, og hvis det skjer er det gjerne fremstilt på en enten direkte eller skjult latterliggjørende måte, og hendelsen blir i de fleste tilfeller forklart fra "vitenskapelig" hold som et naturlig -dog ikke ofte forekommende- naturfenomen, eller som en ren misoppfattelse. Artiklene i aviser eller nyhetsinnslag på TV er ofte korte, mangler sammenheng og gir an masse et inntrykk av dårlig journalistisk arbeid.

Eller er det meningen at det skal være slik? At publikum skal forvirres, og gis det inntrykk at fenomenet er så sporadisk og tilfeldig at det ikke finnes noen konsistens i det? Og at det derfor nærmest kan avvises av både mediene, publikum og vitenskapen som et område av liten eller ingen interesse og dermed ikke bør ofres spalteplass fremfor mer "viktige" saker? Eller er det slik at det finnes "noen" eller "noe" hvis politikk er å bevisst hemmeligholde, tilsløre og hindre at sannheten kommer på bordet?

Den amerikanske forfatteren Arthur S Miller (En handelsreisendes død) sa allerede i 1935 at det eksisterer "…et gjennomgående system av tankekontroll i USA…sivile borgere blir indoktrinert av massemedia og utdanningsinstitusjonene…folk blir fortalt hva de skal tenke og tro på". Dette er en uttalelse som i enda større grad gjelder i år 2000. 

  Massemediene og våre utdanningsinstitusjoner blir brukt som middel til dannelse og opprettholdelse av normer og holdninger som gagner visse særinteresser. Disse særinteressene er de som utgjør de såkalte grunnpillarene i et samfunn, hvor det samme gjelder i en global sammenheng. Disse særinteressene som står bak hemmeligholdelsen av realiteten av UFOer er;

1.      Det militære apparat gjennom etterretnings-, luft-, bakke- og sjøstyrkene; og i de land som har et- av romkommandoen.

2.      De rent militære F&U-laboratoriene, samt de halvt militære og halvt sivile selskapene og F&U-laboratoriene, som f eks NASA,   Locheed Martins Skunk Works og Tavistock Institute.

3.      De rent sivile og statlige F&U-laboratoriene innenfor alle de vitenskapelige områdene, som Rockefeller University og Brookings Institute.

4.      Utdanningsinstitusjonene fra barneskole til universiteteter og høyskoler.

5.      De industrielle selskapene, særlig innen råvarefremstilling som olje, kull, gass og uran, samt de store selskapene som produserer biler, fly, skip og tog som bruker disse råvarene som fremdriftsmiddel, og elektrisitetsverkene som frembringer elektrisk kraft basert på disse råvarene. Her kommer også den voksende rom-industrien inn.

6.      De politiske myndigheter.

7.      Det statsreligiøse apparat.

8.      Det økonomiske systemet.

9.      Mediene; gjennom aviser som Washington Post, vitenskapelige magasiner som Science og Nature, radiostasjoner, TV-selskaper som CNN og filmselskaper som Columbia Pictures.

Hver av disse har særinteresser som vil påvirkes i stor grad hvis UFO-fenomenet avsløres som virkelighet. Hvis virkeligheten om at vi blir besøkt av vesener fra andre verdener, dimensjoner eller tider kommer frem vil alle disse pillarene tape makt og innflytelse i stor grad.

Det militære vil måtte innrømme at de ikke innehar teknologi som setter dem i stand til å "forsvare" oss hvis de besøkende viser seg å være fiendtlig. Dette er mer enn nok til å ville hemmeligholde UFO-fenomenet fra deres side.

De militære F&U-laboratoriene jobber "vettet av seg" for å innhente og gjenskape de besøkendes teknologi, og hva de fremstiller minner mer og mer om det som besøker oss, jfr Locheed Martins Skunk Works.

De sivile og statlige F&U-laboratoriene arbeider på samme måte, og ofte på oppdrag fra det militære, men her gjelder det ikke å fremstille direkte våpen til militært bruk, men å inkorporere "fremmed" teknologi i produkter til sivilt bruk, jfr Philip Corso (the Day After Roswell) om "oppfinnelsen" av transistoren, laseren og fiberoptikken.

De store industrielle foretakene som produserer råvarer og selskapene som foredler råvarene samt bedriftene som produserer biler, tog, fly , lokomotiver, elektrisitetsverk og alt annet som blir drevet, og som sørger for "lys og varme" i våre hjem av disse foredlede råvarene, og som danner basis for verdensøkonomien i dag, vil lide et gigantisk tap da det ville finnes et alternativ som ville være forurensningsfritt, nærmest gratis og tilgjengelig for alle, da alt tyder på at UFOene bruker en form for fremdriftsmiddel som baserer seg på kontroll av gravitasjonen. Denne "motoren" som driver farkosten er mer eller mindre lydløs, totalt forurensningsfri og går til evig tid uten å trenge "påfyll" av drivstoff av noe slag. Og energien til dette blir hentet direkte ut i fra luften, i uendelige mengder. Et mareritt for bensin- og dieselprodusentene med andre ord. Det samme gjelder elektrisitetsverkene som fremstiller strøm basert på olje, gass, kull eller uran.

Utdanningsinstitusjonene fra barneskole til høyskole/ universitet vil måtte forkaste og omskrive mye av innholdet i pensumsbøkene; særlig innen historie, fysikk, kjemi, matematikk, biologi, religion, samfunnslære etc.

De politiske myndigheter ville måtte forholde seg til at det finnes alternativer til de jordisk skapte politiske styringssettene og ideologiene. De ville ikke bare måtte forholde seg til andre nasjoner, men også andre verdener og deres kultur og tenkesett. Det er klart at politikere i dag, på grunnlag av dette, ønsker status quo, at det er mer enn nok for dem å holde styr på oss her på Jorden om de ikke også skulle inkorporere fremmede vesener fra andre verdener. Hva slags innvandrer- og asylsøkerpolitikk skal føres mot vesener fra Pleiadene, Sirius og Andromeda f eks? Hva slags status skulle de gis? Skulle de kunne få lov til å utøve en politisk innflytelse på et lands styrende myndigheter ved å danne partier, si Det Galaktiske Parti med to representanter ABC og XYZ på Stortinget? Ville de kunne gis jobber som lærere, leger, ingeniører, arkitekter, astronomer o.a? En kan komme opp med tusenvis av slike spørsmål som politikere i dag helt sikkert ikke ønsker å ta tak i, da de ville kreves enda mer av dem enn i dag.

Det statsreligiøse apparat ville i mange tilfelle få store problemer med å inkorporere utenomjordiske i sin teologi. Mange religioner i dag anser Jorden som eneste planet i universet med liv på, selv om f.eks Paven og ledere fra andre kirkesamfunn har innrømmet at muligheten eksisterer. Hva med de utenomjordiskes tro, skal den også få lov til å ha sin plass her med steder for dyrkelse av deres Gud? Eller vil det bli en "misjonskrig" blant verdensreligionene om å få de utenomjordiske til å tro på Jesus, Buddha eller Allah? Ville vi få en sammensmelting av de forskjellige jordiske religionene til en helhetlig universiell tro, en virkelig kosmisk tro? Eller ville vi få "kosmiske korsriddere" som reiser galaksen rundt for å misjonere? Et vell av teologiske spørsmål kan fremstilles på bakgrunn av en avsløring av utenomjordisk eksistens og tilstedeværelse på Jorden, og alt tyder på at de religiøse lederne aller helst ønsker å opprettholde status qou da deres innflytelse og makt ville måtte minke.

Det økonomiske systemet ville måtte gå i gjennom en sterk omstilling hvor, som før sagt, basisen for alle børsene og bankene, de store industriselskapene som produserer råvarer osv, ville måtte redusere sin innflytelse her på Jorden i sterk grad. Andre markeder vil isteden oppstå, hvor intergalaktisk handel med disse råvarene kunne være en mulighet. Men atomkraftverk, kullkraftverk og gasskraftverk ville være en saga blott. Alle transportmidler ville ha en "motor" basert på en annen kraftkilde som ville være forurensningsfri og ufarlig. Et økonomisk potensiale ligger selvfølgelig i fremstilling av selve "motoren" og karosseriet. En bil ville se ut som en bil, et skip se ut som et skip og et tog se ut som et tog, men de ville være hurtigere, sikrere og totalt miljøvennlige. Fly ville dog ikke trenge å se ut som dagens fly, men ville kunne ha alle mulige utforminger, og alle ville kunne bevege seg utenfor Jordens atmosfære og lenger ut, alt avhengig av konstruksjonen. Vi ville kunne jobbe på Månen og ta ferie på Mars, og vi kunne kanskje ta en ekspedisjonsreise til Pleiadene. En slik frihet for menneskeheten liker selvsagt ikke de store økonomiske makthaverne på Jorden i dag at vi skal ha, at vi muligens skulle kunne få en hel galakse å boltre oss i. De vil svært nødig gi slipp på den makten og kontrollen de i dag har over oss. De ser nok de økonomiske mulighetene som er skissert her, men de vil nok heller finansiere f eks en base på Månen eller Mars hvor utvinning av råvarer som siden blir transportert til Jorden, og foredlet her eller på vei til Jorden, ville opprettholde og sørge for kontinuasjon av det økonomiske systemet som eksisterer i dag. Hvis det viser seg at de utenomjordiske ikke har et pengesystem slik vi har, men sørger for fremstilling, distribusjon og fordeling av varer og tjenester på en annen og bedre måte, ville de økonomiske makthaverne i dag ikke være med på en avsløring av UFO-fenomenet men gjøre sitt beste for å fortsette hemmeligholdelsen.

Mediene, som denne artikkelen skal dreie seg om, er selve kjernen i hele hemmeligholdelsen. Uten medienes negative, eller i beste fall nøytrale holdning til UFO-fenomenet og andre beslektede emner, kunne ikke hemmeligholdelsen være mulig over særlig lang tid. Og den viktigste grunnen til medienes holdning er at de har eiere, i likhet med nyhetsbyråene, og dermed blir kontrollert av personer og organisasjoner bak disse igjen som har økonomiske og maktmessige interesser i å opprettholde status quo. Mediene, enten det gjelder aviser, radio, fjernsyn eller magasiner, har alle visse retningslinjer å arbeide etter. De har et sett av områder som de gjengir gjennom mediet som skal opprettholde og øke eiernes økonomiske og maktmessige "kapital", og samtidig indoktrinere mennesker ved å gi publikum "nyheter" som skal sørge for at vi gjør slik de ønsker. De ønsker at vi skal tenke slik og slik, gjøre slik og slik, tro på det og det, og kjøpe det og det. Som eksempel på det kan vi trekke frem offentliggjørelsen av rapporter som The Rockefeller UFO-Report, finansiert av Laurance Rockefeller, hvor konklusjonene var at observasjonene enten er naturlige fenomener eller misopfattelser og ikke besøk fra andre verdener. Laurance Rockefeller sponset også Colin Andrews i hans tolv-årige studie av konsirkelfenonomenet som nylig ble avsluttet, hvor også her konklusjonen var at det dreide seg om et sjeldent, men naturlig, fenomen og rent bløffmakeri. Konklusjonene i disse to rapportene var kjøpt og betalt for på forhånd, og dette er grunnlaget for mange vitenskapelige, politiske, økonomiske, sosiale og militære rapporter, i den hensikt å skape "solide argumenter" utelukkende til fordel for den eller dem som finansierer og "utklekker" studien. Konklusjonene i slike rapporter gjengitt i media forteller derfor ikke sannheten, men bare den ønskede sannhet. Men alt som faller utenfor den vanlige  nyhetsrammen, men som det ville virke useriøst og merkelig hvis det ikke blir skrevet noe om, blir alltid behandlet med lett hånd og i passelig små porsjoner og blir dermed ufarliggjort.

Et eksempel på dette vil være en kort nyhetssending på BBC-World i august i år. Ca. kl. 23.00 kommer et innslag på tre minutter om kornsirkler hvor hele dette fenomenet blir konkludert som enten "endringer i jordmagnetismen" eller bløffmakeres verk. Man bruker Colin Andrews som kilde og bruker korte uttalelser fra han som er trukket ut i fra en større sammenheng. Dette skal da altså representere SANNHETEN om dette store og merkelige fenomenet som inkluderer perfekte matematisk kompliserte figurerer som oppstår i løpet av svært kort tid, med effekter av elektrisk, kjemisk og biologisk art, og hvor det i mange tilfeller blir observert små lysende kuler eller større UFOer som skaper sirklene, mønstrene og figurene. Ingenting av dette blir nevnt. Programskaperne har i tillegg bygget opp innslaget på en finurlig måte, da det kun refereres til rene SIRKLER og ikke de før nevnte kompliserte figurene. Dette sikkert som en retrettmulighet ved nærgående spørsmål fra de som vet mer om fenomenet, men for de som ikke vet, eller bryr seg særlig om det, godtar sikkert denne "vitenskapelige" forklaringen. Dette eksemplet gjelder også for andre områder, hvor "forklaringer" av endelig art blir godtatt av legmennesker, men opprører og forbanner en bedre kjenner av sannheten om saken.

Eierne av de store medieselskapene innen aviser, radio, TV, film og magasiner, samt nyhetsbyråene som leverer "nyhetene" til disse, er i de aller fleste tilfeller medlemmer av "tenketanker" av politisk, vitenskapelig eller økonomisk art. Slike som Council on Foreign Relations, Royal Institute of International Affairs, Committee of 300, Club of Rome, Bilderberg Group og Trilateral Commission. Ofte er de også medlemmer av spesielle ordener eller hemmelige selskap i tillegg, hvor særlig York Rite of Freemasons, Scottish Rite of Freemasons, Order of the Eastern Star, Order of the Rosicrucians, Ordo Templi Orientis og Knights of Malta er noen av de største og viktigste. Det er gjennom en konsensus blant medlemmene i disse organisasjonene og ordenene at det bestemmes hva som er tabu-emner. Områder som ville være skadelige for status quo på det økonomiske, vitenskapelige, religiøse, militære og politiske "establishment". I et intervju med journalisten Linda McQuaig i Washington Post sier hun at; "Vi ser allerede en konsentrasjon av makt og hva mennesker (medieeierne) gjør med denne makten, de bruker de midlene de har til disposisjon, og som de eier, til å få sine budskap ut, til i stor grad å kontrollere hva vi skal få lese, hva vi skal få se, hva vi skal få høre og dermed hva vi skal tenke. Tabloidavisene er i særdeleshet hovedorganer for distraksjon, i den hensikt å få oss interessert i ting som ikke i særlig stor grad berører våre liv. Det store problemet er at de bevisst plukker ut saker som fremmer deres forretnings- og bedriftsformål. De forteller oss hvilke kriger vi skal være interessert i, hvilke land vi skal ignorere eller være sinte på. Mediene serverer oss "junkfood" om de rike og berømte; om ulykker og kriminalitet, som bare er for å lede oppmerksomheten bort fra hva som burde være viktigere i våre liv". Denne uttalelsen gjelder da personer som Rothschildene som har kontroll over de amerikanske tv-selskapene ABC, NBC og CBS samt nyhetsbyrået Reuters, og Ted Turner som eier bl.a CNN. Rockefellerne eier bl.a Time Magazine og Astorene The London Times, som er en av de viktigste avisene i England. Engelskmennene Rupert Murdoch og Lord Rothermere, samt kanadierne Conrad Black og Lord Stevens Kerry Packer eier hundrevis av aviser og magasiner samt radio og TV-stasjoner verden rundt. Journalisten Linda McQuaig sier om dette at at; "Vi må huske på at nær sagt alle mediene er eid av rike, mektige medlemmer av eliten. Å anta at dette faktum ikke influerer på ideene de presenterer blir det samme som å si at, hvis mediene i sin helhet var eiet av arbeiderforeninger, kvinnegrupper eller sosialarbeidere, ville ikke dette øve noen innflytelse på det redaksjonelle innhold". Otis Chandler, utgiver av the Los Angeles Times, sa en gang at; "Jeg er topplederen og eieren. Jeg bestemmer policyen i huset , og ville aldri ha hatt folk rundt meg som var uenige med meg…Jeg har folk rundt meg som generelt sett ser ting slik jeg gjør". David Radler, president i Hollinger Inc., utgiver av Vancouver Sun og Province, og partner med Conrad Black, sier at; "Jeg er utgiver av alle disse avisene, og hvis redaktørene er uenige med oss, så burde de være uenige med oss når de ikke lenger er ansatt hos oss…Jeg vil i det store og hele bestemme hva avisene ska skrive og hvordan de skal bli drevet". Men det er vanligvis ikke nødvendig for David Radler eller Conrad Black å blande seg inn i redaksjonens arbeide i de forskjellige avisene. Black, som eier 60 av de 105 kanadiske dagsavisene, bare sørger for å ansette de "riktige" utgiverne og sjefsredaktørene, og de vet hva de skal og ikke skal gjøre.

Eieren og utgiveren, og i de fleste tilfeller er de en og den samme, samt sjefsredaktøren, burde ikke ha retten til å diktere en journalist som har undersøkt en sak, men som ikke faller i de før nevntes smak, å beslutte at artikkelen ikke skal trykkes. Journalister har derfor ikke samme rettsbeskyttelse som leger og advokater, men må forholde seg til hva ledelsen dikterer. De må holde seg innenfor de rammene som bestemmes av sjefsredaktøren eller eierne. Det er derfor vanskelig å oppnå den nødvendige journalistiske uavhengighet hvis en eier insisterer på å ha et ord med i laget når det gjelder ledelsen av redaksjonen og hva som skrives og trykkes. I Norge har det blitt innført en Vær Varsom-plakat utarbeidet av Norsk Presseforbund som journalister, redaksjonssjefer og eiere i fellesskap har blitt enige om. Den burde sikre alle parters rettigheter og begrensinger i en slik grad at publikum bør kunne være rimelig trygge på at materialet som kommer ut i gjennom mediene er uavhengige, nøytrale og tettest mulig opp til sannheten. Den burde også sikre at det ikke finnes tabu-emner som det ikke bør skrives om. Men i likhet med utenlandske medier er også norske medier reserverte med å skrive om f.eks UFOer, eller om det artikkelen dreier seg om; hvem og hva som hemmeligholdes og dermed profitererer på en en eller annen måte på en hemmeligholdelse enten det gjelder UFOer eller annet. Kritisk og undersøkende journalistikk om hvordan ens eget arbeidsfelt blir begrenset ville være som å "skyte seg selv i foten" og ende med en oppsigelse. Det er derfor nærmest umulig å ha en helt uavhengig presse siden sjefsredaktøren eller eierne på forhånd har bestemt hva som er nyheter eller ikke, og også bestemmer hvordan disse nyhetene skal fremstilles. Media burde heller ikke bli brukt av de politiske myndighetene og statsautoriteter til å oppnå politisk eller personlig gevinst. Som basis for all journalisme må ligge en profesjonalitet hvor nyheter blir evaluert etter sine egne verdier, og ikke influert av interesser utenfor redaksjonskontoret. I denne sammenheng fungerer media som en vakthund for andre institusjonelle maktsentra i alle demokratiske land i verden, men det finnes dessverre ingen vakthund over mediene. Media har blitt en makt i seg selv hvor denne har fått kapasitet til å sette den daglige agenda og ha innflytelse på avgjørelser. Suksess eller tilbakegang i politikk eller økonomi er ofte avhengig av hvordan mediene dekker begivenhetene. Formidling av fremskritt på de teknologiske og vitenskapelige områdene gjennom media blir på samme måte også prisgitt medienes interesse og måten det blir dekket på.

Orkla Media er i dag den tredje største aktøren i det norske avismarkedet, og det nest største privateide medieselskap i Norge og  pr. 31. desember 1996 eier Orkla aksjer i 23 norske aviser, og kontrollerer direkte eller indirekte 17 av disse avisene. Orkla er også en av de to største aktørene i magasinsektoren, og den største aktøren på direkte reklame (DM). Tidligere var Orkla også hovedaksjonær i det satellittformidlede tv-selskapet TV Norge, men solgte i 1993 aksjene til SBS (Scandinavian Broadcasting System). De viktigste konkurrentene til Orkla er mediekonglomeratene Schibsted og A-pressen. Gjennom allianser og avtaler fremstår Schibsted i dag som en særdeles viktig og mektig aktør i det norske markedet. Schibsted kontrollerer alene ca. 33 % av det totale avisopplaget ved at konsernet eier de to største norske avisene, Verdens Gang (VG) og Aftenposten. Schibsted har også store eierandeler i de fire største regionavisene i Norge, og har også tette bånd til flere av disse avisene gjennom satellittdistribuert trykking av løssalgsavisen VG.  Schibsted, med venner og samarbeidspartnere kontrollerer 2/3 av opplaget til norske dagsaviser. De fire største eierne kontrollerer samlet sett nesten 90 % av dagspresseopplaget, et tall som gjør at konsentrasjonsnivået i Norge er særdeles høyt, sammenlignet med alle normer for konsentrasjon i en bransje. De siste årene har både Schibsted og A-pressen fått stadig større andel av utenlandske eiere, men disse investeringene ser ut til å være kun finansielt motivert, selv om ingen helt vet hvem som står bak investeringene. A-pressen kontrollerer i dag ca. 20 % av opplaget til norske dagsaviser. I en helt egen klasse stiller den private investoren Odd Reidar Øie. Han er ansatt som eiendomssjef i Asker og Bærums Budstikke, men er mest kjent som avisinvestor med små og store aksjeposter i et ukjent antall aviser - bla i Stavanger Aftenblad, Asker og Bærums Budstikke og Østlendingen. Orkla Medias sjefsredaktører og redaksjonsmedarbeidere i de forskjellige avisene blir i nesten alle tilfelle plukket ut internt i fra en av Orklas egne eide aviser eller fra et annet av Orklas mange selskaper. Dette gir da karrieremuligheter innenfor konsernet hvis en sørger for å være lojal mot Orklas bedriftsprinsipper. Dette systemet sørger da for at sjefsredaktørene "tenker" i henhold til Orkla Medias intensjoner, og derfor trenger ikke den øverste ledelsen å gripe inn i avis- redaksjonenes arbeide direkte, men kan stole på at disse følger konsernets "policy" om hva som er viktig samfunnsmessig sett å formidle videre til publikum. I realiteten er dette selvsagt en form for skjult styring mens den for mange utenlandske mediers del er synlig og direkte.

Som man kan se av artikkelen er hemmeligholdelse av informasjon om UFOer og andre sensitive ting i mediene ikke bare mulig, men i tråd med medieeiernes og samfunnets interesser; nemlig tinget på ønsket om økonomisk profitt og politisk korrekthet.

Som sluttpoeng kan man føye til at selv om det finnes mange interesser som vil hemmeligholde UFO-fenomenet;

så stammer den største hemmeligholdelsen i fra vesenene selv.