AVSLØRING!!!

FRA UFO-MAGAZINE JULI 2001

 

Oversatt av Thomas Hegge og Kjell Arne Høviskeland

 

 

INNLEDNING AV DR. STEVEN GREER.

”Til dere medlemmer av pressen, det amerikanske folk og all verdens befolkning. Vi er her samlet i dag for å avdekke sannheten rundt dette emnet som har blitt latterligjort, stilt mange spørsmål rundt og har blitt benektet i de siste 50 årene.

 

Disse mennene og kvinnene som er her på scenen, og rundt 350 ytterligere militære og etterretningspersonell, vil vitne rundt dette såkalte UFO-emnet og det ekstraterrestrielle, og som kan bevise, og vil bevise at vi ikke er alene.

 

Jeg vil takke Sarah McClendon, vår kontakt i Det Hvite Hus, som er med oss her i dag, for hennes støtte til dette møtet(som er anslått til å koste rundt 80.000 dollar).

I 1993 møtte en gruppe av militære rådgivere meg, til dette prosjektet, ute på landet i Virginia. Vi bestemte oss for at tiden nå var inne for at de sivile, de militære, de fra etterretningen og andre mennesker, kommer sammen og avslører sannheten rundt dette emnet som er kalt UFOer.

 

Siden den gangen har jeg personlig informert den sittende direktøren i Central Intelligence Agency, James Woolsey, som var President Clintons første CIA-Direktør.

Jeg har personlig informert forsvars- departementet (DoD), etterretningen ved Joint Chiefs of Staff, medlemmene av Senatets etterretningskomitè, mange medlemmer av Kongressen, medlemmer fra den europeiske lederskapet, det japanske kabinettet og andre.

 

Det jeg fant ut var at ingen av disse var noe særlig overrasket over at dette emnet rundt UFOer var sant, og at de enhetlig var skrekkslagne over at de ikke hadde tilgang til disse prosjektene. Vi kan slå fast gjennom disse vitnene vi har identifisert, som nå er i  et antall på over 400, og dette er mennesker som har vært ansatt i Central Intelligence Agency, National Security Agency , National Reconniassance Office, Flyvåpenet, Marinen, Hæren, alle divisjoner av etterretningen, og det militære, så vel som felles vitner, leverandører til Regjeringen, at disse er mennesker som er involvert i svarte budsjetter, eller hemmelige ukjente prosjekter.

 

Disse ukjente spesielle prosjektene med spesialtillatelse for tilgang til informasjon, får inn minst 40 til 80 billioner dollar i støtte hvert år, og de sitter inne med teknologi som kan forandre verden for alltid!

 

Grunnen til at vi nå kommer sammen i dag, er at vi forespør USA`s kongress, og President Bush, å få til en offisiell undersøkelse og avsløring av dette emnet.

 

Emnet har den mest dyptpløyende implikasjon for menneskets framtid, for USA`s nasjonale sikkerhet, og for verdens fred. Spesielt teknologien som er knyttet til UFOer og ekstraterrestrielle fartøy, som ikke er klassifisert og brukt til fredfull energifremstilling og fremdriftsprinsipp, vil løse den truende energikrisen definitivt, vil løse den globale oppvarmingen og vil løse de miljømessige utfordringene som Jorden uvegerlig vil møte i fremtiden hvis vi fortsetter videre slik vi gjør i dag.

Det er også kritisk at vi nå begynner å debattere som et samfunn, nødvendigheten av å plassere våpen ut i verdensrommet. Hvis vi kan bevise at dette er sant, at vi ikke er alene i universet, og at verdensrommet er noe vi deler sammen med andre sivilisasjoner, vil det kunne være uklokt å etablere og plassere våpen i verdensrommet.

 

Dette har aldri blitt debattert, siden disse objektene ikke vises på de nasjonale og internasjonale radarskjermene. Det er nødvendig at de kan registreres der, og det er derfor vi er her i dag.

 

Vi kan slå fast gjennom disse vitneforklaringene, at disse ekstraterrestrielle farkostene har blitt registrert på radar, som flyr i tusenvis av kilometer i timen, stopper opp og foretar krappe vendinger, at de bruker antigravitasjons-fremdriftssystemer, som vi allerede har funnet ut av hvordan fungerer gjennom klassifiserte prosjekter i USA, England og andre steder.

Vi kan videre slå fast at disse objektene har landet på Terra Firma (bakken). Til tider har de blitt innhentet og undersøkt av forskjellige team fra USA, at ekstraterrestrielle livsformer har blitt undersøkt og studert, og at deres farkoster har blitt tatt og studert møysommelig i minst 50 år.

 

Vi kan bevise, gjennom disse vitneforklaringene og dokumenter som vil bli fremlagt omkring dette emnet, har blitt skjult for medlemmene i Kongressen og for minst to Presidentadministrasjoner som vi er klar over. Og at Konstitusjonen i USA har blitt ledet og misledet av den voksende kraften av disse klassifiserte prosjektene og at dette er en fare for den nasjonale sikkerhet.

 

Det er ingen bevis for, jeg ønsker å understreke dette, at disse livsformene fra andre steder, er fiendtlige mot oss.

 

Men det er en god del bevis på at de er bekymret over vår uvennlighet.

 

Det har vært tilfeller der de har nøytralisert, eller gjort ufarlig, utskytningsevnen av interkontinentale ballistiske missiler. Vitner her i dag vil beskrive disse hendelsene for deg. De viser her klart at de ikke vil at vi skal fylle verdensrommet med våpen. Og vi vil følge opp dette som er så farlig.

 

Og, det vil bli slått fast at disse prosjektene, siden de ikke har blitt holdt tilsyn på en forsvarlig måte av Kongressen, av USA`s President av den internasjonale samfunnet, har dette blitt en fare for den nasjonale sikkerheten. Og av denne grunnen, føler vi at vi må avdekke disse faktaene.

 

Dette er da begynnelsen  av den kampanjen for en avsløring. Og i et notat jeg skrev til President George W.Bush forrige uke, startet jeg med å skrive at denne kampanjen vil holde det gående til våre mål er nådd.

 

Og våre mål er som følger:

 

At vi har åpne ærlige høringer på dette emnet i gjennom USA`s kongress.

 

At det vil bli et permanent forbud mot å utplassere våpen i verdensrommet til bruk for å skyte ned hvilket som helst objekt av utenomjordisk opprinnelse.

 

At det vil bli en fullstendig komplett studie av all klassifisert teknologisk informasjon som er knyttet til dette emnet, for å se hvordan denne informasjonen på en ordentlig måte kan sikkerhetsklareres slik at en kan oppnå en fredfull energifremstilling slik at verden kan klare seg uten fossile brennstoffer tidlig nok for å unngå en større økologisk skade, eller krig over den ulmende energikrisen som sikkert kommer med stor utbredelse over hele verden i de kommende tiår.

 

Dette er en meget pressende sak. Den har vært latterliggjort , ja. Jeg kjenner mange i medieverden som ønsker å snakke om ”de små grønne menn”. Men i virkeligheten er emnet latterliggjort fordi emnet er så alvorlig. Jeg har fått voksne menn til å gråte som er i Pentagon, som er medlemmer i Kongressen, og som har spurt meg: ”Hva skal vi gjøre?”.

 

Her kommer det vi skal gjøre: Vi skal se til at dette emnet blir ordentlig avslørt, og at disse modige vitnene, de første 21 av over 100 som vi allerede har intervjuet på video, som har kommet fram for å fortelle sannheten.

 

Nå vil jeg forvente at mennesker blir skeptiske, men ikke irrasjonelt skeptiske, fordi disse menn og kvinner har kommet hit og har sine legitimasjonspapirer, de kan bevise hvem de er og at de har vært førstehåndsvitner til de mest viktige hendelsene i menneskehetens historie.

 

Som det var opplyst her i dag til meg av noen av mennene her, har disse vært ansvarlige for å håndtere kjernefysiske våpen, deres ord hadde tillit i alle sammenhenger. Og- som var viktig for den nasjonale sikkerheten – vi må ha tillit til deres ord i dag.

 

Som Carrado Balduci sa til meg i et intervju jeg hadde med han i Vatikanet nylig: ”Det er irrasjonelt å ikke akseptere vitneutsagnene til disse vitnene”.

 

Så vær så snill å være skeptisk. Men det er ikke det samme som å være forhåndsdømmende eller sneversynte. Dette er en sak som er meget viktig, og jeg forespurte media, forskermiljøet og politikermiljøet til å se viktig på denne saken og å gjøre de rette tingene for menneskeheten og for våre barn.

 

Vi har tilgjengelig for media, og medlemmer av Kongressen, en nær 500 siders orienteringsdokument med avskrift fra et dusin av disse topp hemmelige vitnene, vi har en 4 timers videotape oppsummering – på et kommersiell produkt. Jeg vil advare dere – av dette prosjektet fra disse 120 timene av intervjuer vi har så langt, som er tilgjengelig for Kongressen og største flertallet av mediene for gjennomsyn.

 

Vi kan slå fast at dette emnet er ekte, og har enorm betydning for menneskeheten.

 

Jeg forespør dere alle som hører på nå til å kontakte medlemmer av Kongressen som representerer dere, og alle ledere verden rundt fra andre land, for å få til en ærlig undersøkelse rundt dette emnet, også å støtte et forbud for å utplassere våpen i verdensrommet, siden vi deler verdensrommet med andre livsformer, og at vi må få fortgang i dette. Som beboere her, for å forstå at dette vil ellers ende med slutten for våre etterkommere og barn hvis utplasseringen vil bli fullført.

 

Tiden er inne for at vi er modne voksne i den kosmiske sivilisasjon der ute. For å gjøre dette, må vi først bli en fredfylt sivilisasjon, og vi må se til at vi går med en samarbeidsvilje mot andre sivilisasjoner i verdensrommet, og ikke fylle det med våpen som en grensepost. Disse mennene og kvinnene som nå vil snakke, vil gjøre dette i en rekkefølge, og de begynner fra venstre. Vitnene vil presentere seg selv. Jeg forespør dere fra media å unngå å stille spørsmål før etter at alle vitnene har hatt en kort orientering rundt hvem de er, hva de har opplevd og har vært involvert i deres Regjering eller militære arbeid, eller regjeringsknyttet karriere.

 

På slutten vil dere alle kunne stille spørsmål, så lenge som vi er her og vi vil forsyne dere med all den informasjonen dere trenger.”

 

VITNE: MICHAEL SMITH…

 

”Mitt navn er Michael Smith. Jeg var ansatt i flyvåpenet, som sersjant fra 1967 til 1973. Jeg var flytrafikkovervåker og varslingsoperatør. Mens jeg var på oppdrag ved Klamath Falls, i Oregon i begynnelsen av 1970, var jeg innom radarrommet mens de tilstede der fulgte med en UFO på radarskjermen som svevde i luften i en høyde på 80 000 fot.

 

Jeg satt der for rundt 10 minutter og da gikk den sakte nedover til den forsvant fra radaren etter rundt 5-10 minutter. Så gikk den opp igjen til 80 000 fot der den sto.

 

Senere så var den 200 miles unna. Den svevde der i rundt 10 minutter og gjorde så samme operasjon to ganger til med å bytte sted.

 

Da jeg fant ut hva du normalt gjør når du ser en UFO, ble jeg fortalt at; du gir beskjed til NORAD; du må ikke nødvendigvis skrive noe ned; og du holder dette for deg selv. Dette var en slik ” On A Need To Know Basis” sak. NORAD ringte meg en kveld senere det året, for å fortelle meg at det var en UFO på vei opp California-kysten. Jeg spurte hva jeg skulle gjøre ved denne anledningen? De svarte: ”Ingenting. Ikke skriv noe ned, bare få det opp på skjermen for å følge med.”

 

Og i slutten av 1972, mens jeg var stasjonert ved en radarstasjon i Michigan, den sørlige 53.skvadron, mottok jeg et par telefoner fra panikkslagne politioffiserer som jaktet på tre UFOer. Jeg sjekket umiddelbart radaren der jeg konstaterte at de var å se, ringte så NORAD som var bekymret siden de hadde to innkommende B-52. Så de avledet disse et annet sted siden de ikke ønsket dem i nærheten av der UFOene var.

 

Den natten besvarte jeg mange telefoner fra politidepartementet og andre, og min standard besvarelse var: ”Det var ingenting å se på radarskjermen.”

 

Jeg vil avlegge mitt vitnemål under ed ved en høring i Kongressen.

 

Takk.”

 

VITNE: DAN WILLIS…

 

”Mitt navn er Dan Willis. Jeg var i marinen her i USA. Jeg hadde adgang til topp hemmelig Crypto-informasjon nivå 14 – ekstra sensitivt materiale der jeg håndterte sikkerhetsklareringer.

 

Jeg jobbet i et koderom ved kommunikasjonsstasjonen for Marinen i San Francisco. I 1969 mottok jeg en prioritert beskjed fra et skip nær Alaska, som var klassifisert som hemmelig.

 

Skipet rapporterte et objekt som kom opp av havet, nær skipets babord, som var glødende, et rød/oransje elliptiskformet objekt rundt 70 fot i diameter. Det kom som nevnt opp av havet, forsvant inn i atmosfæren i en fart på 7 000 miles i timen. Objektet ble sett på skipets radar og bekreftet.

 

Flere år senere jobbet jeg ved Marinens Elektronikk og Energisenter i San Diego i 13 år. En kollega av meg jobbet ved NORAD. Da han først begynte å jobbe ved denne avdelingen, så han objekter på skjermen som kom inn overalt i fra rommet og inn i atmosfæren. Objekter som gjorde forskjellige rettvinklede bevegelser. Da han undersøkte dette videre, belærte hans eldre overordnede ham med å si: ”Det var bare et besøk fra våre små venner” Det utsagnet var en smule merkverdig.

 

Disse uttalelsene er sanne og jeg er villig til å vitne under ed foran Kongressen.

 

Takk. ”

 

VITNE: DWYNNE ARNESON…

 

”God morgen. Mitt navn er Dwynne Arneson. Jeg tjenestegjorde i 26 år som kommunikasjonsoffiser i Det Amerikanske Flyvåpen over hele verden, inkludert Vietnam. Jeg hadde topp hemmelig klarering innenfor Spesielt Begrenset Informasjon, TK-klarering, og for dere som ikke vet hva dette betyr, så er dette litt over Top Secret.

 

Jeg gikk av i 1986 som oberst ved Wright Patterson Flyvåpenbase. Jeg vil fortelle om tre forskjellige opplevelser jeg har hatt rundt emnet UFO.

 

Som en ung løytnant ved Ramstein Flyvåpenbase i Tyskland tidlig i 60-årene, var jeg ansvarlig i det kryptografiske senteret.

 

Jeg hadde topp hemmelig kryptisk klarering på denne tiden, og jeg kan godt huske å ha sett en melding som kom innom vårt senter som fortalte oss om at en UFO hadde krasjet på en øy ved Spitsbergen i Norge, og at et team av forskere var på vei for å undersøke dette.

 

For å gå fram i tid – til 1967 var jeg ansatt i den 28. flydivisjon ved Great Falls, Montana, der jeg var offiser med ansvar for kommunikasjonssenteret. I tillegg var jeg topp hemmelig kontrolloffiser for divisjonen. Jeg skrev også ut kjernefysiske utskytningsbekreftelser.

 

Gjennom denne tiden kan jeg huske å ha sett en beskjed som kom til vårt senter som fortalte- noe som Robert Salas nettopp har fortalt om - om en UFO som var sett nær disse rakettsiloene, og at rakettene var satt ut av funksjon.

 

Tilfeldigvis, denne personen som Boeing hadde sent for å undersøke denne rakettsiloen - omstendighetene om du vil - hva som gjorde at de ble satt ut av drift, var min første leder ved Boing, Mr. Bob Kamitski, som siden den gang har avgått med døden.

 

Jeg kan huske han ved flere anledninger, han bodde nær mitt hjem i Washington, og han sa: ”Arne, disse rakettene var totalt tappet for data.” Det var resultatet.

 

Så min siste hendelse. Jeg var kommandør for en enhet i Great Falls, jeg hadde kontakter med sikkerhetspolitiet ved Loring AFB, Maine, og de fortalte om UFOer som var sett nær det kjernefysiske våpenlageret ved Loring AFB. Og jeg vil gjerne legge fram mitt vitnemål for Kongressen, at dette er absolutt sannhet.

 

Takk.” 

  

VITNE:Carol Rosin…

 

God morgen. Jeg heter Carol Rosin. Etter å ha jobbet som sjetteklasse-lærer, ble jeg introdusert for avdøde Werner von Braun, opphavet til rakettvitenskapen.

 

Under de første tre og en halv timene i vårt første møte, sa han til meg, ‘Carol, du kommer til å stoppe bevæpningen av verdensrommet”. Jeg sa “lærere gir seg ikke før juni…” Han sa, “Nei, dette er viktig at du forstår. Det er februar og du må stoppe bevæpningen av verdensrommet, fordi det er en løgn som blir fortalt til alle. Nemlig at bevæpningen av verdensrommet blir først basert på det “onde imperiet” - russerne. (Dette ble i så fall sagt mer enn ti år før Ronald Reagan brukte nettopp det uttrykket om Sovjet Unionen for første gang, red.anm.). “Det er mange fiender”, sa han, “som vil komme til å bygge disse rom-baserte våpensystemene for å forsvare seg i mot oss”.

 

“Den første årsaken var russerne. Så kommer det til å være på grunn av terrorister, så er det på grunn av land i den tredje verden- det vi nå kaller kjeltring-nasjoner, eller nasjoner til bekymring- så blir det asteroider, og så”, gjentok han om og om igjen, “og det siste strået vil være den utenomjordiske trusselen…”

Vel, jeg begynte å le når han sa asteroider. Og når han sa utenomjordiske, visste jeg ikke at jeg ikke skulle ha noe med dette å gjøre. Og nå hører vi på nyhetene, i dag, denne uken har de sneket inn en ny felles fiende, bare at denne gangen skal vi beskytte våre satellitter.

 

Med andre ord så er det en grunn til at vi bruker billioner av dollar på disse våpensystemene, og alt er bare løgner.

 

Dette er et system, fortalte han meg, som ikke kommer til å beskytte noen. Selv den gangen snakket han om koffertbomber. Han snakket om kjemikalier, virus-, bakterie- og biologisk krigføring som disse våpensystemene aldri ville beskytte oss mot. Og så sa han, at hvis du tar deg bryet med å reise verden rundt – og det gjorde jeg etter at han døde i 1977, jeg møtte mennesker i over 100 land, som var venner – de ønsket ikke å bygge rombaserte våpen.

 

Jeg ble en rom- og rakettforsvarskonsulent og jobbet med mennesker over hele verden. Og jeg ble rådgiver til Kina. De hadde ikke lyst til å bygge et rombasert våpensystem. Og han fortalte meg den gang at de ikke ville heller.

 

Han sa at jeg skulle dra til Russland. De anses som fienden. Jeg satt meg på et fly. Når jeg kom til Russland hadde jeg en liste med folk som jeg hadde fått fra avisartikler.

 

Det var Tsjernenko som satt den gangen. Han var den eneste jeg ikke fikk møtt. De introduserte meg til alle da jeg var der borte. Og når jeg kom tilbake, sa jeg, “Herregud, von Braun fortalte sannheten. Det er ingen trussel.”

 

Jeg har ventet på denne dagen i 27 år. Og jeg er innstilt på at nye påfunn vil komme, fordi han fortalte meg, som en militær strateg som har jobbet med MX rakettene, hvilket jeg gjorde senere, at nye fiender vil bli fabrikkert, som vi må bygge disse våpnene mot. “Formelen for å få dette til i etterretningsorganene,” sa han, “er at ‘de’ kanskje har et våpen og at vi må ta i betraktning at de har slike våpen. Så, siden de har disse våpnene må vi bygge disse våpensystemene”. Bortsett fra at det hele er en løgn.

 

Og vi har vitner her i dag, som har vist dere, at disse utenomjordiske, at de fartøyene de kommer i, ikke er UFOer, men Identifiserte Flyvende Objekter. At vi vet det er levende vesener. Og vi har vitner her som har fortalt dere at de klarer å skru av rakettsiloer. De kan hindre en rakett i å gå ut i verdensrommet.

 

Vi har vitner her som har jobbet i klassifiserte avdelinger, som har motet til å stå frem og støtte det von Braun sa til meg fra 1974-1977. Og jeg vil bevitne foran Kongressen at når jeg grunnla The Institute for Security and Cooperation in Outer Space, som jeg nedla noen få år siden, fordi jeg hadde ingen tro på at vi hadde en sjanse til å forandre den massive krigsindustrien til en romfartsindustri. En romfartsindustri som kan tilby blant annet, som Dr. Greer har sagt, terminering av global oppvarming, vi kan avslutte energi krisen, vi kan produsere ikke-forurensende teknologier, nå!

 

 

Werner von Braun (på bildet over sammen med Walt Disney) pleide å si til meg at vi kunne ha biler, til og med da, som kjørte over bakken. Han forklarte dette til meg. De ville ha kjørt på stråler og vi hadde ikke noen forurensing på denne planeten.

 

Og vi kan løse de problemene som haster og potensielle problemer med dyr og kulturer, på jorda og i verdensrommet. Våpenkappløpet kan avsluttes, uten at noen industreijobber går tapt, uten at økonomien blir ødelagt, men ved å forvandle, fortalte Werner von Braun meg. Han sa videre at krigsindustrien kunne forvandles til en global samvirkende romfartsindustri, som vil gi flere jobber og større profitt på denne planeten enn under noen kald eller varm krigsperiode.Og vi kan ha en hel planet – nå – som lever i fred på jorden, med alle kulturer på jorden og med alle utenomjordiske kulturer i verdensrommet.

 

Og dette er ordene til Werner von Braun fra 1974. Og jeg vil bevitne foran Kongressen, under ed, at alt det jeg har sagt, og mer til er sant.

 

Takk.

 

VITNE: DANIEL SHEEHAN…

 

God morgen.

Mitt navn er Daniel Sheehan. Jeg er advokat og tjenestegjør som juridisk rådgiver for Disclosure Project. Jeg var ferdig hos Harvard College i 1967, etter å ha studert American Government Studies og Constitutional Law. Jeg er også utdannet i Harvard Law School. Jeg tjenestegjorde som hovedkonsulent, juridisk sett, og en av medkonsulentene for New York Times i Pentagon Papers-saken (red. anm. omhandlet Vietnam krigen). Jeg argumenterte for denne saken i USAs høyesterett og ga tillatelse til New York Times å publisere de klassifiserte dokumentene, 47 bind i antallet.

 

(Red.anm. mer om Pentagon Papers her: http://www.lbjlib.utexas.edu/shwv/mb/pentagon.htm).

 

Like etter dette tjenestegjorde jeg som særskilt rådgiver for F. Lee Bailey’s kontor (forsvarer for O.J. Simpson blant annet), når vi representerte James McCor i Watergate-innbruddet.

 

Etter dette gikk jeg tilbake til Harvard til Devinity School for å studere Jesuit kristendom og sosial etikk. Jeg tok Cand. Mag. og doktorgrad, og ble hovedrådgiver for US Judgment Headquarters i Washington DC.

 

Det var der, i 1977, at jeg ble kontaktet av Miss Marsha Smith, som var leder for the Science and Technology avdelingen av Kongressens Granskningstjeneste.

 

Hun ba om et møte med meg. Hun informerte om at President Carter, ved overtagelsen av president- embedet i 1977, hadde et møte med den daværende overhodet for CIA, George Bush Snr., og krevde at han overlot all klassifisert informasjon omkring UFOer og informasjon som befant seg i det amerikanske etterretningsmiljøet, i forbindelse med utenomjordisk intelligens.

 

Han ble nektet denne informasjonen. Bush Snr. insisterte på at presidenten måtte ha en spesiell klarering for å frigi hemmeligstemplede dokumenter.

 

Fordi Bush Snr. hadde mistanke om at presidenten var i ferd med å avsløre denne informasjonen til offentligheten, ble Congressional Research Service, Science and Technology Division, under lederskap av Marsha Smith, kontaktet av House Science and Technology Committee og beordret til å foreta en større undersøkelse om utenomjordisk intelligens og dets relasjon til UFO-fenomenet.

 

Jeg ble kontaktet av Miss Smith og spurte om jeg i egenskap som General Counsel i the US Judgment Headquarters, National Social and Ministry Office, kunne få tilgang til Vatikanets bibliotek. For å se om vi kunne få tilgang til informasjon Vatikanet satt inne med med hensyn til utenomjordisk intelligens og UFO- fenomenet.

 

Jeg fulgte opp dette med tillatelse fra Fader William J. Davis, Director of The National Office og vi ble nektet tilgang til informasjonen Vatikanet satt inne med, ifølge United States rettsordre (Judgment Order).

 

Når jeg rapporterte dette til Miss Smith, spurte hun om jeg ville delta i et prosjekt, hvilket jeg kan gå i litt dypere detalj om under spørsmål/svar runden eller senere til enkelte personer. Om dette å delta i prosjektet var det i overensstemmelse mitt verv som særegen rådgiver for US Library of Congress….Congressional Research Service…til de klassifiserte delene av Project Blue Book til Luftforsvaret. På dette tidspunktet, rundt Mai 1977, gikk jeg til Madison bygningen i US Library of Congress, men det var ingen annen i bygningen på dette tidspunktet. Bygningen var helt ny.

 

Jeg ble dirigert til et kontor i kjelleren hvor det sto to vakter ved døren, og en tredje som satt ved et bord. Denne sjekket min ID, bekreftet at jeg var utpekt som særegen rådgiver til the Congressional Research Service av US Library of Congress, og fikk lov til å gå inn i rommet. Hvorpå jeg fant fotografier, et dusin fotografier, av det som uten tvil er et uidentifisert flyvende objekt på bakken som hadde krasjet, og som hadde pløyd et spor i snøen og var begravd i en fonne.

 

På bildet så jeg også at fartøyet var omgitt av US Air Force personell som tok bilder.

 

På et av bildene kunne jeg se at det var noen symboler på siden av fartøyet. Jeg fortsatte å bla gjennom bildene og fant et nærbilde av disse symbolene.

 

Jeg hadde blitt fortalt at jeg ikke skulle notere noe som helst. Jeg måtte legge fra meg stresskofferten og alle identifikasjonspapirer utenfor. Men jeg hadde tatt med meg en noteringsblokk

Det jeg gjorde var å åpne den og fokusere prosjektørens lysstråle til den var av samme størrelse som blokken. Så tegnet jeg av symbolene på fartøyet ved å legge notatblokken oppå prosjektøren.

 

Jeg lukket notatblokken, satt mikrokortet tilbake i beholderen, lukket esken jeg hadde dette i og det var tid for å dra igjen.

 

Sikkerhetsvakten stoppet meg og spurte, “Hva har du der, Mr. Sheehan?” Hvorpå jeg ga ham notatblokken og han bladde gjennom alle de gule sidene, men fant aldri kopien jeg hadde laget på baksiden av blokken.

 

Jeg tok dette med meg til the US Judgment Headquarters. Jeg hadde et møte med staben og Fader William J. Davis og rapporterte dette til dem. Jeg ble autorisert av US Judgment Headquarters til å lage en rapport til the National Council of Churches, og til å anmode om at alle de 54 større trosretningene i landet vårt påtok seg en større undersøkelse av ET intelligens-hvilket de avsto fra å gjøre.

 

Følgelig ble jeg bedt om å avholde et seminar, bak lukkede dører, til de 50 fremste forskerne i the Jet Propulsion Laboratory of SETI, hvilket jeg gjorde i 1977.

 

Jeg ser frem til å bevitne dette, under ed, til Kongressen, og tar gjerne i mot henvendelser fra pressen.

 

På den tiden, som dere kanskje husker, tjenestegjorde jeg som Chief Council i Karen Silkwood saken. Jeg har også tjenestegjort som Chief Council i Iran/Contras saken. Jeg var den første som bevitnet framfor Kongressen at off-the-shelf foretagendet til Richard C. Cort og Albert Akim eksisterte. Jeg vil mer enn gjerne dele detaljene av hva jeg mener er sammenhengen mellom dette foretagende og den hemmelige regjeringen som skjuler denne informasjonen fra det amerikanske folk.

 

Og jeg er stolt og glad for å tjenestegjøre som juridisk rådgiver for Disclosure Projectet.

 

Tusen takk.

 

VITNE: ENRIQUE KOLBECK…

 

God morgen. Mitt navn er Enrique Kolbeck, jeg er en flygeleder. Beklager engelsken min. Jeg er veldig redd. Jeg føler meg ikke helt vel foran så mange mennesker.

 

Jeg er her i dag som et vitne og vil fortelle dere om mitt arbeid. Jeg jobber i Mexico City som radarkontrollør ved Mexicos internasjonale flyplass.

 

Jeg skal gi dere et eksempel på noen av de tingene vi har fått øye på i Mexico i flere år nå. Dette har skjedd flere ganger i mitt land, dessverre.

 

For eksempel, 4 Mars 1992,  oppdaget vi 15 objekter ca. 15 miles fra lufthavnen. 8. juli 1994, hadde vi nesten en kollisjon med et innenlands fly, AeroMexico 129, hvilket skadet understellet på høyre side.

 

Dette skjedde på kvelden, 22:10.

 

 

Neste uke, AeroMexico 904 hadde en nesten lignende kollisjon klokken 11:30, med et objekt vi oppdaget på radar.

 

Uken etter, ble mange observasjoner rapportert av piloter og vi oppdaget noen av dem på radar. Men September den 15. 1994, hadde vi radarkontakt i omtrent 5 timer, og dette var med nytt utstyr. Vi fikk teknisk personell til å se på utstyret, men de fant ingen feil. Det fungerte som det skulle.

 

Det var spennende, vi var veldig overrasket. Neste dagen, så vi en formasjon som Jaime Maussan har studert, en hendelse som ble sett av mange mennesker, en flyvende tallerken ca. 15 meter i diameter. 24. november 1994, da vi offisielt fikk vårt nye radar system. Frem til det har vi informasjon om disse observasjonene, på eksakt samme tidspunkt som pilotene.

 

Grunnen til at jeg er her er fordi, i mitt land anser vi at det er veldig farlig. Vi har mange flere tilfeller, men jeg har ikke mer tid enn dette. Det er viktig at verden får vite at disse hendelsene kan være farlige i aeronautiske situasjoner, spesielt i mitt land. Jeg vet ikke hvorfor de så hyppig dukker opp i mitt land, men det skjer. Vi har rapportert dette til luftmyndighetene, men jeg vet ikke hva som blir gjort med det.

 

Takk så mye.

 

VITNE: GRAHAM BETHUNE…

 

Mitt navn er Graham Bethune. Jeg er en pensjonert Navy Commander/pilot.

Jeg hadde en Top Secret klarering. Femti år siden, 10. Februar 1951, fløy jeg fra Island til Newfoundland. Det var natt og mørkt.

 

Omtrent 300 miles utenfor Argentia, så jeg det glødet på vannet. Akkurat som en by om natten. Etter hvert som vi nærmet oss dette glødet, viste det seg å være en vanvittig stor sirkel av hvite lys oppå vannet.

 

Vi så på dette en stund, lysene gikk ut og det var ingenting på vannet. I neste øyeblikk så vi en liten gul lysrefleks, mye mindre enn det sprang ut fra. Det var 15 miles vekk.

 

Svisj. Høyt opp fløy den.

 

Jeg stupte ned med flyet for å prøve å komme under denne gjenstanden. På dette tidspunktet hørte jeg en lyd under oss.

 

Jeg trodde at det muligens hadde truffet oss. Så noen i mannskapet dukke. Noen få var skadet. Så viste den seg på høyre side og fløy sammen med oss.

 

Den var fortsatt ikke på vår høyde, men vi kunne se formen på den. Den hadde en kuppel, vi kunne se kransen rundt den. Jeg gikk akterut og lot den andre piloten, Al Jones, ta min plass for å se hvordan passasjerene reagerte. Kom tilbake til cockpiten, fortalte de andre at de ikke skulle rapportere noe, rett og slett p.g.a. de folka (VIPene) bakerst.

 

Vi hadde fire eller fem feil med instrumentene i cockpiten; magnetiske kompass, elektro-magnetiske effekter, retningsfinnere og den type ting. Fartøyet ble sporet på radar, i overkant av 1800 miles per time. Vi hadde 31 passasjerer, i tillegg til en psykiater og mannskapet som alle så dette fra forskjellige vinkler.

 

Når vi landet i Argentina, New Foundland, ble vi avhørt av Air Force. Når vi landet på marinens luft-testsenter, ble vi avkrevd  av Navy Intelligence å lage individuelle rapporter.

 

Fra National Archives har jeg den offisielle Navy- og Air Force rapporten. Jeg diktet opp en rapport for å rydde opp i usannheter. Så sannheten er her. Og jeg vil fremlegge dette under ed i en høring i Kongressen, at alt jeg har sagt er sant.

 

 

 

VITNE: JOHN CALLAHAN…

 

Mitt navn er John Callahan. Jeg er en pensjonert FAA (Federal Aviation Administration) ansatt. Jeg var divisjonsleder for Ulykkes- Evaluerings- og Granskningsdivisjonen i Washington D.C. Omtrent to år før jeg ble pensjonert mottok jeg en telefonsamtale fra Alaska regionen, hvor jeg ble spurt hva man skulle si til pressen. Jeg sa, ”Fortelle pressen om hva?”. Han sa, ”Om UFOen”

 

Derfra gikk det nedoverbakke. ”Hvilken UFO?” Jeg gjorde det enhver statsansatt ville ha gjort på den tiden, nemlig å fortelle at det var under granskning.

 

Så måtte jeg sende alle data til FAAs tekniske senter i Atlantic City og dagen etter dro jeg og min nærmeste sjef dit.

Jeg hadde akkurat kjøpt et nytt videokamera og tok opp hele hendelsen.

 

I Atlantic City fikk vi dem til å kjøre opptaket av hva piloten og flygelederen hadde sett. Stemmen til flygelederen og piloten ble også synkronisert med opptakene slik at vi kunne høre hva som ble sagt og hørt.

 

Vi kom tilbake neste dag, underrettet administratoren, Admiral Engen, om hva som hadde skjedd. Han ville ha en 5 minutters briefing. Etter briefingen ville han se videoen. Vi slo på videoen og han så den i sin helhet.

 

Den neste dagen tok han initiativet til et detaljert møte jeg skulle holde for President Reagans vitenskapsstab og noen andre, hvor jeg skulle avgi alle data jeg hadde til dem.

 

Denne morgenen i FAAs runde rom, var det tre ansatte fra Reagans vitenskapsstab, tre CIA folk, tre FBI folk og jeg husker ikke hvem de andre folka var. Sammen med alle FAA ekspertene som jeg hadde tatt med meg for å snakke om alle detaljene.

 

Vi lot dem se på videoen, vi hadde alle dataene om dette der med alle utskrifter. De ble begeistret, men når det hele var over fortalte en av CIA folkene de andre at de nå var pålagt hemmeligholdelse, at dette møtet aldri hadde funnet sted og at denne UFO-hendelsen aldri hadde skjedd.

 

Jeg spurte hvorfor. Jeg trodde at hele UFO hendelsen var en stealth bomber frem til da. Han svarte, ”Vel, dette er første gangen vi har opptak av en UFO på radar.”

 

Alle som var tilstede begynte da å sikle over materialet vi hadde tilgjengelig.

 

Jeg sa, ”Skal dere fortelle det til offentligheten?” Svaret var nei, fordi han mente det ville skape panikk. ”Vi drar tilbake og studerer dette.”

 

Jeg har fortalt denne historien mange ganger og jeg får noen ganger rare blikk. Jeg har med meg lydopptak av flygelederne som var involvert.

 

Etter at vi ga dette materialet til Presidentens stab, visste ikke FAA hva de skulle gjøre med det-vi skiller ikke UFOer fra vanlig trafikk-derfor er det ikke vårt problem.

 

Jeg har en kopi av original videoen, hvilket er ganske interessant.

 

Så snart alt dette var over, begynte det å komme inn rapporter til kontoret mitt.

 

Fordi det ikke var en FAA lufttrafikk oppgave, havnet FAA’s rapport på pulten min.

 

De forble hos meg til jeg pensjonerte meg når personale pakket alle sakene mine og hjalp meg flytte til huset mitt.

 

I en eske jeg fant for noen få dager siden sammen med min selvangivelse fra 1992, fant jeg utskriftene fra datamaskinen dengang dette skjedde. Hvert eneste mål som var i luften under denne hendelsen kan nå gjenfortelles fra dette papiret.

 

Denne hendelsen blir kalt ’the UFO incident (hendelse), Japan 1628’, som skjedde 18. november 1986.

 

Jeg er forberedt på å stå foran Kongressen og sverge på at alt jeg har sagt her er sannheten.

 

Takk.

 

OPPSUMMERING / AVSLUTNING AV DR.GREER.

 

”Takk skal du ha. Jeg vil takke alle dere vitner og alle dere andre for deres tålmodighet.

 

Vi er rundt 50 minutter forsinket etter timeplanen og jeg beklager dette. Jeg vil understreke at alle disse vitnene kunne hver for seg snakket for rundt 2 til 5 timer om hva de selv har opplevd. Vi har nå prøvd å gi dere en rask introduksjon med hva de har opplevd.

 

Vi har 400 andre vitner.

 

Jeg har bært på denne byrden i 8 år nå, og jeg gir nå dette til dere, til det amerikanske folket og alle andre mennesker på denne kloden, for å bringe denne informasjonen videre.” 

 

Etter oppsummeringen til Dr.Greer fulgte det en lengre spørsmål/ svarrunde som Dr.Greer var med på, flere av vitnene deltok og alle fra media senere. I løpet av 48 timer, hadde Dr.Greer og flere vitner private møter med medlemmer fra Kongressen.