"Virkeligheten er Guds drøm "sa min sønn. "Hva hender da hvis Gud våkner opp, pappa?"

Etterpå sa han at;" det underbevisste er som universet bortenfor kvasarene.

Det er et sted vi vil dra til for å finne ut hva som er der...."

Andrew Strieber, 7 år.

(Whitley Striebers sønn, fra boken -Nærkontakt)

For å kunne forklare hvorfor og hva slike kosmiske computere er, må en først forstå litt av materiens oppbygging. All materie er oppbygget av molekyler, som igjen består av atomer. Disse atomene er oppbygd av elektroner, protoner og nøytroner, og utgjør de såkalte polytroner. Men disse polytronene er igjen oppbygd av subatomære partikler, kjent som kvarker (subatomer). Et av disse polytronene er gravitonet, som gir partikkelen masse. Den kan derfor normalt ikke bevege seg raskere enn lyset, noe som gjelder all materie på vårt fysiske plan, da en partikkel på vårt fysiske plan ved lysets hastighet også har uendelig masse.

(se fig.1)

En av de viktigste av de subatomære partiklene kalles et oscillotron. Kvarken (subatomet) er bygget opp av oscillotroner. Oscillotronet har intet graviton bundet til seg, så de kan bevege seg raskere enn lyset, noe som er nøkkelen til interstellar og interdimensjonal romfart. Oscillotronene er satt sammen i gitre formet som et krystall eller en diamant. De er i tillegg enhetspartikler, m.a.o. finnes det bare en type av de. Det ytterste laget av disse oscillotronene er i stadig bevegelse, og bytter plass etter et bestemt mønster. Med andre ord forandrer det krystallinske mønsteret seg hele tiden. Denne stadige forandringen gjør at subatomet sender ut bestemte bølger. Disse bølgene, som befinner seg på energiplan 2, sammenfaller med de astrale naturplan. Oscillotronet er den partikkelen som binder sammen det mentale og det fysiske. Oscillotronet er sammensatt av reseptorpartikler i flere nivåer som igjen kan påvirkes av veseners bevissthet eller teknologi. Den første reseptorpartikkel er sammensatt av mikroider. Et annet ord for disse mikroidene er åndelige partikler. Det finnes syv nivåer av disse åndelige partiklene. (Se fig.3). Inne i en mikroide befinner det seg et helt superunivers, så det minste og det største møtes på mange måter i mikroiden.

Fig.3.

Energiplan Dimensjonsplan Fargestråle

EP 7 Det Atmiske plan Fiolett

EP 6 Det Buddhiske plan Lysblå/ Sjøgrønt

EP 5 Det Kausale plan Grønt

EP 4+3 Det Høyere atrale plan (tanker) Hvitt

EP 3 Det LavereAstrale plan (følelser) Gult

EP 2 Det Høyere Eteriske plan Gult + Rødt

EP 1+2 Det Lavere Eteriske plan Orange

EP 1 Det Fysiske plan Rødt

EP 1 Det Underfysiske plan Infrarødt

Disse energi- og dimensjonsplanene som er beskrevet, er ikke strengt atskilt, men glir til en viss grad over i hverandre, og kan, bevisst eller ubevisst, komme til syne for oss på det fysiske plan i manifestasjonen av noe som kalles paranormale opplevelser, som engler, telepati, clairvoyance o.s.v. Dette kan også forklare hvorfor UFOer plutselig bare er der, og forsvinner like brått. Disse naturlovene kan nemlig også utnyttes teknologisk, noe som vi skal komme tilbake til. Når f.eks. en person ved tankekraft kan flytte på gjenstander (psykokinese) så er det oscillotronenes baner han/ hun påvirker, d.v.s at subatomene antar nye konstellasjoner, og at det dannes nye subatomer med andre egenskaper. Reseptorpartiklene, oppbygget av mikroidene, de som i sin tur bygger opp oscillotronet befinner seg på fjerde energiplan og høyere. På det syvende energiplan befinner den første reseptorpartikkel seg, og den har en todimensjonell struktur. På det neste nivået, energiplan 6, er strukturen firedimenjonell. Neste nivå igjen en 16-dimensjonell struktur o.s.v. Oscillotronet er følgelig bygget opp i en struktur på 65.536 lokale dimensjoner, noe som gir den en multidimensjonell struktur. Merk her at disse dimensjonene ikke må sammenblandes med de grunnleggende syv dimensjoner i vårt univers. På syvende energiplan utgjør denne strukturen matematiske mønstre som kvadrater, trekanter, heksagoner og andre grunnleggende mønstre. På sjette energiplan finnes mønstre som innbefatter superkuben med fire fysiske dimensjoner.

De Galaktiske Minnebanker

Vår galakse, som alle andre galakser, er egentlig et levende vesen som består av 100 milliarder stjerner, hvor et solsystem utgjør en galaktisk celle. Galaksen har en syvdimensjonal struktur, så det bildet vi oppfatter av den på det fysiske plan, er bare et utsnitt av dens totale struktur. Resten av galaksens fysiske materie befinner seg på de andre energi-og dimensjonsplanene. Galaksen som vesen kan kommunisere telepatisk med mennesker via bl.a. visse krystallinske himmellegemer som kalles hvite dverger. Alle disse hvite dvergene står i forbindelse med hverandre og utgjør en del av galaksens fysiske hjerne. Andre himmellegemer, som pulsarene, virker som klokkegeneratorer, eller synkroniserings- formidlere, for visse frekvenser som det galaktiske legeme må ha for å kunne fungere som en helhet. Den nærmeste hvite dvergen, som ligger ca.10 lysår unna Jorden, er Sirius B, tilhørende Sirius-systemet. (Se bildet til høyre)

Denne hvite dvergstjernen består av rent karbon i krystallinsk superfortettet form. En kjempesvær diamant med andre ord. Inne i denne diamantens hukommelsesbank, siden dette er den nærmeste hvite dvergen, finnes informasjon om alt det som har skjedd med bl.a. Jorden og vårt solsystem. Denne informasjonen finnes lagret i atomkjernene, som her vil være stjernens hjerneceller, og forskjellige frie elektronkonstellasjoner fungerer som transmittersubstanser.

Hvorfor Sirius-systemet hadde slik betydning i fortiden, bl.a. i Egypt, kan forklares med kunnskapen om, og forståelsen av dennes betydning som Galaktisk Minnebank. Hvordan f.eks Dogonene i Mali, Afrika, har visst direkte om Sirius B i hundrevis, hvis ikke tusenvis av år, en totalt usynlig stjerne, er en annen historie. Mange nåtidige ordeners opptatthet av Sirius-systemet, som Frimurerne, OTO, Golden Dawn etc., kan tyde på at en av hemmelighetene er å "tune" seg inn på dvergstjernen for å tappe den for informasjon, eller som det heter -"å lese i de Akashiske opptegnelser". Sirius B ble oppdaget på midten av forrige århundre, men ble først fotografert i 1970, etter syv års arbeid, av Irving Lindenblad ved U.S. Naval Observatory i Washington D.C. Det kan også finnes en Sirius C, noe det arbeides med for å kunne fastslå antagelsen av.

Den Kosmiske Computeren

Begrepet Den Kosmiske Computeren er knyttet til et bestemt system i naturen. Dette systemet gjenspeiler en gigantisk mekanisme som fra jordisk synsvinkel opptrer som en computer. Dens oppgave er å opprettholde og balansere den fysiske strukturen i verdensrommet. Computeren virker som et bindeledd mellom det fysiske plan og den åndelige dimensjon som styrer verdensrommets strukturer. Rent fysisk utgjøres den av forskjellige spesielle himmellegemer som er plassert rundt i galaksene på en bestemt måte, samt av krystallinske strukturer på de forskjellige planeter. På vår Jord vil dette være i form av bergkrystaller. En planet utveksler hele tiden data med den kosmiske computeren via sine forråd av naturlige krystaller. Computeren kan derfor brukes som en enorm informasjonsbank. De som kan forespørre, eller gi ordrer, til computeren er høyere åndelige vesener og andre vesener med mulighet for det. Når først en instruks er gitt utfører systemet det på den måten som computeren selv finner best. Et vesen kan f.eks teleporteres ved hjelp av den kosmiske computeren, og læring kan foregå ved å meditere på den og dermed hente den kunnskapen han/ hun trenger direkte fra computeren. En annen ting er at et vesen, som er utslettet på det fysiske plan, kan gjenskapes ut fra de opplysninger som ligger lagret om vedkommende i den kosmiske computer. Nå er det slik at computeren ikke er det samme som den universelle bevissthet eller Gud, men en bestemt struktur skapt av den universelle bevissthet, eller Gud. En kan sammenligne den med den delen av hjernen som styrer de automatiske prosessene i kroppen, som hormonbalanse, kroppstemperatur, hjertefrekvens o.s.v. En dyktig yogi kan f.eks styre disse automatiske prosessene selv. På samme måte kan den kosmiske computer nås mentalt fra et bestemt høyere bevissthetsplan og benyttes. Vår hjerne er nemlig en biologisk krystall, hvor hvert element består av en hjernecelle. Denne kan stå i relasjon til en galaktisk krystall av karbon, da det er det samme grunnstoff som er det aktive. Mennesket kan altså kommunisere fysisk med kosmos. Den kosmiske computer kan også nås ved bruk av rene bergkrystaller, hvor fargeimpulser moduleres til energetiske meldinger, som sendes gjennom krystallen, og som computeren oppfatter som en ordre til å utføre bestemte handlinger. Ordren kan i midlertid bli stanset av høyere vesener som er knyttet opp til computeren, hvis ordren kan være til skade.

Den Store Hensikt

Det åndelige vesen som er den lokale Gud for dette universet slo, ved hjelp av sin tankekraft, på de frekvenser som førte til skapelsen av dette univers. Derved var det fysiske rom og den fysiske tid skapt. Størrelsen av universet, dets ytterste grense, var på forhånd bestemt av superuniversets Gud, og var på forhånd fylt av mikroider. Frekvensene som ble sendt ut fylte, med en hastighet av lyshastigheten i syvende potens eller høyere, opp det definerte rommet som en stående bølge. Denne bølge eksisterer ennå, og vil vedvare til dette universet tar slutt. Universets Gud la så inn en amplitudemodulasjon til denne bølge, d.v.s en styrkeforandring i takt med en lavere frekvens. Det er nemlig slik at hvis en blander to signaler får en fire frekvenser. Den første frekvens er her den opprinnelige bølge som opprettholder rom og tid. Den andre frekvens er en syklisk styrkevariasjon i den første frekvens. Den tredje frekvens er den første minus den andre, og den fjerde frekvens er den første pluss den andre. Dette er grunnen til det tilsynelatende dualitetsprinsipp som hersker i universet, som uttrykkes i mann og kvinne, elektrisk pluss og minus, yin og yang, magnetisk syd-og nordpol o.s.v. Disse frekvensene dannet etter hvert noe som vi kaller et frekvensbilde, og som uttrykte seg fysisk først som fotonet, det synlige lyset. I Det Gamle Testamentet står setningen -Og Gud sa Lys, Og det ble Lys-, som uttrykker dette. Frekvensbildet fortettet seg deretter ytterligere og skapte den fysiske partikkel, noe som kan bevises ved at et foton som sendes med høy nok frekvens gjennom et magnetfelt skaper to partikler med motsatte egenskaper, f.eks et elektron og et positron. Denne skapelsesprosessen foregår alltid fra et høyere energiplan og nedover.

Men tilbake til mikroiden, som også er et superunivers i seg selv. Superuniversets Gud er Gud for alle lokale Universers Gud.

Denne Guden har myndighet over superuniverset og mikroiden. Et superunivers er den strukturen som er større enn vårt univers. Superuniverset er også mikroiden i et høyere trinn på hyperunivers-spiralen, noe som kan forklares ved at hvis vi går inn i en mikroide kommer vi ut i et annet superunivers, hvor det superunivers vi kommer fra er en mikroide. Så i superuniverset møtes på mange måter det største og det minste.

Superuniverset (Se bildet til venstre) har form som et eple bestående av 12 energibaner. På disse energibanene er de lokale universene tredd som perler på en snor. Ved superuniversets ekvator er det en nøytral sone som kalles vannets vendesirkel. Når et univers blir skapt skjer det ved superuniversets nordpol. Dette universet utvider seg og utvikler seg ettersom det vandrer nedover langs sin stråle mot ekvator. Etter å ha passert ekvator begynner universet å trekke seg sammen. Når det når superuniversets sydpol omdannes all materie i universet til energi, som blir ledet gjennom superuniversets midtkanal, d.v.s. en kanal som går vertikalt fra sydpol til nordpol, hvor den igjen blir opphavet til skapelsen av et nytt univers.

Det står f.eks i Koranen at -"Og Han fortsetter å skape hele tiden det du ikke vet"- (Koranen, Sura 16:18), en indikasjon på at man i fortiden ikke var helt ukjent med universets skapelsesprinsipp. Et annet sted, men denne gang omhandlende dommedag, står det; "på dommedagen vil solen og månen miste sitt lys og kollidere" (Al-Bukhari 454-1) og "på dommedagen vil himmelen bli rullet opp som papir"(Al-Zumar, 39,67). Disse beskrivelsene, som er over 1.400 år gamle, uttrykker godt hva som skjer når vårt univers blir sugd inn i denne "trakten" som utgjør superuniversets midtkanal, hvor deretter denne materien er med på å skape et nytt univers. I vår egen Voluspå, som omhandler Ragnarok, står det dette om den samme prosessen; "Solskin sortner, Somre derefter, Vindene rase -ved I det end, eller Hvad?". Litt lenger uti står det i skriftet at; Solen sortner, Jorden synker. Fra Himlen styrte de klare Stjerner, Ilden leker med knitrende Luer. Flammene høyt mot Himlen slår". Dette var en liten, men kanskje tankevekkende, digresjon fra fordums tider.

Men tilbake til saken; Sorte hull og kvasarer fungerer etter det samme prinsipp. Materien som nærmer seg hullet vil slites i stykker av tidevannskreftene, miste sine gravitoner og transformeres opp til neste energiplan. Et sort hull eller en kvasar kan dermed brukes som transportkanal mellom forskjellige dimensjonsplan, univers, og til og med mellom superunivers. Transporten skjer ved at frekvensstrukturen til materien blir modulert inn på en bærebølge tilsvarende et høyere energiplan. Dette gjør at tyngdekraften, altså gravitonene, blir nøytralisert og dermed kan fartøyet passere igjennom uten å bli ødelagt.

Nå tilbake til hyperuniversets struktur. Setet for Den Store Hensikt befinner seg i hyperuniverset. I hyperuniverset vil superuniversene ordne seg i et spiralformet mønster, som kan minne om det menneskelige DNA, som henger etter hverandre som perler på en snor langs energilinjer. Disse energilinjene er fargestråler eller bærebølger som det finnes 12 opprinnelige av. Hvis en blander disse 12 fargene får en en hvit stråle eller streng. For ikke å kjede leserne for mye med matematiske utregninger, så kan det fastslås at det finnes 100 milliarder stjerner i vår galakse, 1,2 billioner galakser i vårt univers, 14,4 billioner univers i superuniverset, og ved utregning kommer man fram til at antall superunivers i hyperuniverset utgjør 100 milliarder opphøyd i 1,2 billiontede potens. Et ufattelig stort tall. I hyperuniverset finnes det 100 milliarder av disse hvite strengene, som eksisterer parallelt, og som alle beskriver mulige utganger ved enhver handling eller situasjon. Det finnes derfor et potensiale for mange "kopier" av vesener i hyperuniverset. Alle disse strengene har sin egen tidsdimensjon, så hvis en hadde reist tilbake til fortiden og forandret noe, ville en, når en reiste fram igjen til utgangspunktet, ha skiftet streng i hyperuniverset. Hvis du f.eks hadde forandret fortiden slik at du selv ikke ville bli født, ville foreldrene dine oppdage at du plutselig forsvant sporløst på det tidspunkt du foretok reisen tilbake i tid, og kom aldri tilbake igjen. Både du og foreldrene dine eksisterer, men nå i parallelle hyperunivers-strenger. Hyperuniverset selv vil utvide seg helt til alle 100 milliarder strenger har antatt DNA eller 8-talls form. Hyperuniverset vil da muligens forsøke å reprodusere seg selv.

Vi har gjennom artikkelen gått fra den minste partikkel til den største stuktur, som egentlig er det samme. Vi har sett at strukturene innehar en intelligens, og derfor har en bevissthet , hvor elementene, uttrykt i himmellegemer, alle er levende skapninger med bestemte oppgaver.

Nøkkelen til denne kunnskapen ligger lagret i de galaktiske minnebanker, de kosmiske computerne, som registrerer og husker alt fra evighet til evighet.

Stephen Hawkings

UFO-spekulasjoner.

rofessor Stephen Hawking, forfatteren av A Brief History Of Time -og ansett av mange for å være den største nålevende fysiker -kom nylig med noen bemerkelsesverdige uttalelser omkring UFOer og ETer mens han holdt et foredrag i Det Hvite Hus i Washington D.C. Det kontroversielle foredraget, kalt "Imagination and Change; Science in the next Millenium", ble gitt i nærvær av President Bill Clinton og hans kone Hillary den 6.mars, samt overført direkte på Internett.

Hawkings kom med flere referanser til ET- og UFO-fenomenet: "Det er en syk vits at årsaken til at vi ikke har blitt besøkt av utenomjordiske vesener, er at når en sivilisasjon når et bestemt stadie av utvikling blir den ustabil og ødelegger seg selv.

"Så klart det er mulig at UFOene virkelig inneholder ETer, som mange mennesker tror, og myndighetene dysser ned. Jeg liker ikke å kommentere omkring akkurat det….Personlig mener jeg at det er en annen forklaring på hvorfor vi ikke har blitt kontaktet, men jeg vil ikke gå inn på det her".

For en vitenskapsmann av professor Hawkings kaliber, er disse uttalelser omkring ekstraterrestrielt liv, til ingen ringere enn den amerikanske president, en ganske så signifikant hendelse. Hva som ligger bak "en annen forklaring" for den manglende kontakten med ETer, må vi bare vente og se…

Kilde: Alien Encounters - Issue 25 -1998

Biskoper tror

på ETer!

en meningsmåling nylig utført av The Sunday Times, uttalte en overveldende majoritet på 95% av engelske biskoper at de trodde at liv kunne eksistere på andre planeter. Og av de 42 biskopene som ble spurt, sa 31 (74%) at det ekstraterrestrielle livet kunne være intelligent.

Selv om resultatene kan komme som en overraskelse på kirkegjengere, mener mange biskoper at eksistensen av utenomjordisk liv er fullt ut mulig uten å komme i konflikt med tradisjonelle religiøse overbevisninger. Slik uttaler biskopen av Durham seg: "Gud skapte alt liv. Hvis det er mulig å komme i kontakt med livet på andre planeter ville det åpne opp for de store undre i Guds skapelsesprosess"

Britiske UFO-eksperter har ønsket velkommen denne åpenhjertige innstillingen. Lionel Beer i BUFORA poengterer at "vi har hatt ganske mange prester blant våre medlemmer. Mange brev fra disse har tolket hendelser i Bibelen, som stjernen i Betlehem, som ekstraterrestrielle begivenheter." I følge biskopen av Knaresborough: "Gud er en allmektig skaper og du kan ikke begrense hans kreativitet. Det må finnes liv på andre måter….Jeg er ganske fascinert av dette."

Kilde: Alien Encounters - Issue 25 -1998