K4

STERKE MØTER MED DE UTENOMJORDISKE

AV KAREN-SOFIE THORSTENSEN

Jeg vil gjerne dele med Neti en opplevelse jeg hadde for noen måneder siden. Jeg har hatt kontakt med de utenomjordiske i snart 10 år. Til å begynne med kom de ofte, men i de senere årene er det sjeldent jeg får besøk. Jeg har skrevet om mine opplevelser og de slutningene jeg har truffet i mine tre bøker. "Alfa Centauri Forbindelsen" - "Forbindelsen med det Indre og Ytre Univers" og " Kjærlighetens Budbringere". Jeg er interessert i "Nuts and bolts" teoriene når det gjelder Ufoer, men har valgt å fokusere på "hva de ønsker" - og "hva vi kan lære" av dem. For meg personlig har det vært en spirituell vandring hvor jeg har søkt etter mine svar på livets mysterier. I mars skjedde det noe jeg har ventet på lenge og som jeg her deler med leserne av bladet.
NATTEN 25-26 MARS 2002 Dette møtet med mine utenomjordiske venner er det sterkeste jeg har hatt. Dagen etter var jeg fremdeles i sjokk, og kunne nesten ikke tro hva jeg hadde opplevd. Jeg har utallige ganger bedt om å få se dem lys våken i den tredimensjonale virkelighet, og nå har det skjedd. Jeg sov dypt da jeg plutselig våknet ( ca.03:30) av at det ene neseboret føltes rart. Med en gang skjønte jeg at noe var i emning. Jeg lå på ryggen med dynen helt opp under haken. Forvirret tittet jeg rundt i rommet, og da jeg så mot vinduet kunne jeg se en vibrerende energi. Sjokkert så jeg omrisset av et "menneske", og dernest et til. De utenomjordiske hadde menneskelig fasong, men var litt lavere enn oss. Kroppene var smalere, mer delikat. Skuldrene var ikke fullt så brede som hos menneskene og hodene var omtrent 5 cm høyere. De hadde ikke store hoder slik man ofte ser på bilder, men lengre hoder med høyere panner. Jeg så ikke ansiktene, men kroppene så jeg tydelig. Kroppene var melkehvite, og de var et typisk uttykk av en fysisk/ eterisk virkelighet. Jeg vet ikke om de hadde på seg klær, men i så tilfelle måtte det være en trang ettersittende drakt. Jeg kunne på et vis se igjennom kroppene, men de var allikevel tydelige. De beveget seg sakte. Det kunne se ut som om de fløt i vann, for de hadde en glidende måte å bevege seg på. Jeg kjente ingen sterk energi i rommet slik jeg vanligvis gjør. Alt var " normalt" , men jeg visste at jeg hadde stort besøk. Siden jeg aldri har sett dem med øynene åpne, ble jeg virkelig redd. Her var beviset jeg hadde ventet på. Hjertet hamret i brystet, og det tok alt mitt mot å ikke løpe ut av sengen. Med halvåpne øyne lå jeg stille og betraktet dem. Jeg visste at det fantes flere i rommet, men jeg hadde ikke mot til å se meg rundt. Det føltes tryggere å se mot vinduet, for det ligger ca. 3 meter fra sengen. Lenge lå jeg å så på dem da jeg følte den kjente stikkende, "syreaktige" energien komme inn i kroppen, og forsto da at det var denne rasen jeg hadde hatt besøk fra de siste årene. Raskt gikk den stikkende energien over til at huden begynte å "brenne". Det har jeg også kjent før, men trodd at jeg hadde fått en eller annen sykdom. De beveget seg hele tiden, men forlot ikke vinduet. Det var nå tre stykker av dem. Så løftet den ene seg fra gulvet og svevde lett som en fjær rett ut igjennom vinduet hvor doble gardiner var trukket for. De andre fulgte etter. De la bena mot vinduskarmen og svevde ut. Jeg trodde de hadde reist sin vei, men den gang ei. Plutselig kom alle tre svevende inn igjen, og de bar noe imellom seg. Jeg er ikke sikker på hva det var, men fikk en følelse at det kunne være en slags rør. Så skjedde noe utrolig! Jeg så flere ansikter som svevde utenfor vinduet. Av en eller annen mystisk grunn kunne jeg se rett ut igjennom gardinene. De svømte i luften mens de nysgjerrig stirret inn i rommet. De var så søte, og jeg følte en utrolig godhet fra dem. De minnet meg om små barn. Det tok all min fokusering å se dem og jeg holdt fast bildet av dem så lenge jeg orket. Nå begynte ting å skje i luften omkring meg. Mange spiraler på størrelse med fotballer svevde rundt i rommet. En stor spiral la seg rett over sengen, og da jeg så opp mot den kunne jeg se flere bevegelige farger pulsere i midten. Stråler av lys kom inn gjennom vinduet og feide gjennom rommet med små mellomrom. Strålene var ikke skarpe, men duse og grålhvite. Flere ganger kjente jeg skarpe stikninger under føttene, og fargede kuler av lys danset rundt i rommet. Noen av kulene var indigo, noen rosa og andre blå. Fargen på disse kulene var meget vakrere enn de fargene vi normalt ser på jorden. Fargene lyste innenifra og ut. Frykten begynte å avta, så jeg beveget meg forsiktig. Jeg var redd for at de ville forsvinne hvis de så at jeg var våken. Jeg sendte telepatiske spørsmål til dem, og (tror jeg) fikk svar, men var usikker på om det var dem som svarte meg eller om det var mine egne tanker. En ting jeg "hørte" var: "Du har ønsket å se oss", og det hadde de rett i. Kanskje man skal være forsiktig med hva man ønsker seg. Plutselig kjente jeg at dynen beveget seg, og å si at jeg kvakk er en svak beskrivelse. Forsiktig samlet jeg bena, og kjente til min enorme lettelse at katten min lå der. Den hoppet ned på gulvet og gikk inn i stuen, men kom snart tilbake å la seg på sin faste plass. De utenomjordiske viste ingen interesse for meg. Ikke en gang så jeg at de snudde seg mot meg. De var helt og holdent opptatt med . . hva det nå var. I ettertid er jeg litt skuffet over at de ikke erkjente mitt nærvær. Kanskje de ikke ville skremme meg? Jeg strevde for å se ansiktene deres tydeligere - uten å lykkes. Jeg tror en av dem kom mot meg en gang - men jo nærmere han kom dess utydeligere ble han. Jeg sier han, men vet ikke hvilke kjønn de var. Jeg er ganske sikker på at de er androgyne. Utenfor vinduet så jeg to hoder i silhuett mot den lyse bakgrunnen. De tittet inn i rommet, og må ha hengt opp ned langs veggen for å kunne se inn i rommet på den måten. Jeg ble modigere, og så meg rundt i rommet. Der var det stor aktivitet. Forskjellige "ting" i de utroligste farger, og spiralene svevde stadig rundt. Jeg ble så sliten at jeg lukket øynene. Av en mystisk grunn følte jeg meg utmattet og øyene sved. Med en gang øynene var lukket så jeg en planet klart og tydelig for mitt indre blikk. Jeg sto plutselig på en strand og så utover et vakkert hav. Fargen på vannet var lys fiolettblått. Det kruset seg lett i små bølger, som jeg forsto var av en høyere energi enn vårt eget tunge vann. Når bølgene brøt sprutet det bitte små, glitrende vanndråper opp i luften. De små vanndråpene svevde over hele havet. Langt der ute dukket et dyr opp av bølgene. Det så ut som en sel som kom opp for å puste. Den dukket så under igjen. Selen var lys blå i fargen. Utrolig. Nå skjedde noe rart. Det var som om noen malte med sort maling i luften foran vinduet. Det begynte øverst og ble etter hvert mørkt nedover. Da alt var helt sort foran øynene mine, så jeg mot bakgrunnen en stor, dråpeformet gjenstand med "hale" . Fargen på gjenstanden var mørk blå. Over hele den glimtet det i masse små lys. Jeg vet ikke hva det var, men tanken slo meg at det kunne være en romstasjon eller et stjerneskip Igjen lukket jeg øynene. De sved av å stirre så intenst ut i rommet. Umiddelbart befant jeg meg på et romskip. Jeg sto inne i et forholdsvis lite rom. Foran meg var et kontrollbord og i midten av kontrollbordet lyste en sterk lampe. Jeg kunne se ut i universet fra vinduet som buet seg over instrumentbordet. Kanskje forflytter bevisstheten min seg ved slike opplevelser til mitt "fremtidige" jeg, slik at jeg faktisk ser ut av øyene på en av mine høyere aspekter? Kanskje ble jeg ett med en på romskipet - som er mitt fremtidige selv.(?) Etter hva føltes som en evighet, forsvant de utenomjordiske ut av vinduet. Spiralene og fargene ble borte, og jeg kunne igjen se gardinen som var trukket for. Ute i veien er det et sterkt gatelys, og jeg kan skimte lyset igjennom de doble gardinene som er hengt opp for å holde lyset ute. Jeg så hodet og kroppen stå helt stille bak gardinen. "Beveg deg" - sa jeg, for å se om jeg fikk respons. Hodet ble sakte og med nykkete bevegelser lagt over mot venstre. Jeg var fremdeles ikke sikker på om det var en illusjon. "Du kan vel vinke til meg før du går", sa jeg, og en hånd ble løftet opp som en hilsen. Vel, i skrivende stund er jeg ikke sikker, men jeg tror en av dem sto der en stund for å "passe på meg" , og jeg tror også at de nøye fulgte mine reaksjoner og min oppfattelse av alt som skjedde. (Selv om de virket helt uinteressert i meg under besøket). Jeg tror nok at de fikk med seg at hjertet mitt hamret av frykt da de først kom inn i rommet. Jeg håper jeg besto "prøven", og at de er fornøyd med reaksjonene mine. Kanskje kommer de tilbake en dag? Det virker alltid som om de kommer når jeg minst venter dem. Jeg har opplevd noen små ting i løpet av det siste året, men for det meste har det vært stille. Jeg har fundert på hva de gjorde hos meg. Dette er for så vidt gjetning, men mine gjetninger viser seg ofte å stemme, så jeg tar med det jeg (tror) kan være grunnen til besøket. For noen uker siden skjedde noe som jeg var usikker på. Av og til braker det i (murveggen) i soveværelset mitt, og da føler jeg at noen kommer. Det skjer alltid om natten. Denne gangen braket det høyt i veggen, og jeg våknet av lyden. Så kjente jeg en vind i ansiktet og rett etter følte jeg to ansikter komme (farene) over meg. De to ansiktene sto bare noen centimeter fra mitt eget og de studerte meg på en frekk måte. Jeg følte det som en overskridelse av grenser, og med en utilslørt nysgjerrighet som jeg satte lite pris på. Jeg så ansiktene til de to med øynene lukket og oppfattet dem som menneskelige. Det var ubehagelig, og jeg har aldri før opplevd noe som strider mot følelsen av at det var en "godartet opplevelse". Jeg sendte dem kjærlighet og så ba jeg dem være så snill å (dra ditt pepperen gror) - for å si det slik. Jeg føler at det de utenomjordiske tok med seg inn i leiligheten ble igjen da de dro. kanskje er det en form for energisperre som gjør at ikke alle kan suse inn her som de ønsker. Jeg trekker alltid lys ned i leiligheten når jeg legger meg, men mulig at det ikke er nok. Hvis det virkelig er en sperre for visse energier føler jeg at det ligger inne i veggen Jeg er ganske sikker på at de åpnet noe i synet mitt slik at jeg kunne se dem. Jeg så jo faktisk rett igjennom gardinen, det var som om den ikke var der i det hele tatt. Jeg kunne se de to som tittet opp ned inn av vinduet, og jeg så da de svevde ut og inn i rommet. Spennende er det!
NATTEN 31 MAR5-1 APRIL Jeg våknet midt på natten av at katten min kvesset klørne på teppet i soverommet mitt - og hele rommet var fullt av flygende energispiraler og farger. Det var overraskende, jeg hadde ikke ventet dem tilbake så snart. Lenge lå jeg og så mot vinduet. Jeg så vibrerende energier og farger, men jeg kunne ikke se mine venner. Av og til trodde jeg at jeg så et svakt omriss, men jeg var ikke sikker. Noen av spiralene kom inn igjennom vinduet og svevde rundt meg i rommet. Det er rart med det når dagslyset er der kan jeg ikke forstå følelsene mine når ting skjer om natten. Det er vanskelig å forstå den usikkerheten man kan føle når man ligger alene i et mørkt rom og spiraler og fargede energier fyller rommet. Jeg følte tydelig at de var der, men denne gangen fikk jeg ikke se dem. Etter en times tid døset jeg av, og da jeg igjen så mot vinduet var alt stille. De var borte, og hele rommet ble annerledes. Ofte når jeg er i-ferd med å våkne og ligger og ser bak øyenlokkene, ser jeg forunderlige ting. Denne gangen så jeg et rundt objekt som sakte svingte rundt. Objektet var fullt av lys, og det ser ut som et rundt romskip. Da jeg våknet denne morgenen så jeg objektet mye tydeligere enn jeg pleier. Jeg så det også nærmere. Jeg kunne se "platene", eller strukturen i skipet. Lysene så ut som små vinduer. Av og til ligger jeg og ser lenge på dette objektet som sakte snurrer "rett over meg". Tilslutt forsvinner det i det fjerne. Denne gangen var jeg ikke i tvil om hva jeg så. Det var et enormt romskip som jeg betraktet neden ifra . Jeg begynner å bli lettere frustrert over å ikke (helt) forstå hva som foregår, men håper at de opplyser meg mer med tiden. Jeg tror de viser meg ting som har et "jordisk" eller "tredimensjonalt" uttrykk slik at de gir meg et konsept jeg kan forstå.
NATTEN TIL 3 MARS Og så skjedde det igjen. I løpet av ca. en uke fikk jeg besøk for tredje gang. Jeg våknet av at katten min hoppet ned på teppet. Har man katt vet man hvor lydløse de er, men jeg hørte et tungt dump. Da jeg åpnet øynene så jeg omrisset av hodene til de besøkende, men det virket som om de skjulte seg med en gang de ble oppmerksom på at jeg våknet. Det skjedde ikke annet den natten enn spiralene som svirret rundt sammen med fargene. Hele rommet blir veldig rart - uvanlig når de kommer. Kanskje må man oppleve det, og selv føle den rare stemningen. Jeg lurer veldig på hva som er på gang. Vil besøkene fortsette eller vil de forsvinne for godt. Jeg har merket meg at jeg nå kan se mer med øynene åpne. Jeg ser bevegelser i rommet og skyggeaktige bevegelser og lysglimt på en annen måte enn før. I en uke var de borte, så kom de igjen - og igjen flere ganger, men jeg så ikke de utenomjordiske, bare spiralene og de vibrerende energiene. Så natten til 27 april kom de igjen til syne. Jeg våknet av et høyt smell i veggen, og da jeg åpnet øynene kunne jeg se omrisset av de utenomjordiske, men ikke så tydelig som før. Store spiraler svevde rundt i rommet og jeg så en skarp, grønnfarge utenfor vinduet. Jeg fokuserte til øynene sved, men så kun hodene deres. Så så jeg en av dem på utsiden av vinduet. Han hang i luften mens han sakte svevde nedover. Plutselig kunne jeg se ansiktet hans. I ett sekund så jeg ansiktet tydelig, ikke detaljene - og i neste sekund var det bare omrisset av hodet, for så igjen å manifestere seg som et ansikt - som forandret seg mens jeg så på det. Det så menneskelig ut, men ting beveget seg noe nykkete og gikk inn og ut av fokus. Slik er det oftest i møte med andre dimensjoner, derfor er det så vanskelig å beskrive hva man har opplevd fordi man på et vis går den andre dimensjonen i møte For eksempel kunne jeg se igjennom gardinen, og det er jo ikke normalt. Jeg så en masse bevegelser i rommet, og igjen kjente jeg at det sved lett i huden og jeg kunne føle den prikkende energien i kroppen. Plutselig forandret skikkelsen i vinduet seg. Jeg så to store katteører som sto rett opp på hodet hans. Ørene var nesten like høye som hodet og avstanden mellom ørene på hodet var ca. 5 centimeter. Dette hadde jeg ikke sett før. Jeg lå lenge å så på mannen med katteørene, så sovnet jeg - eller, jeg husker som vanlig ikke hva som skjedde. Neste morgen husket jeg at jeg ventet besøk av en dame som hadde hatt besøk av et kattemenneske. Ørene jeg hadde sett stemte nøyaktig med hennes beskrivelse. De sto ikke ut fra siden slik som på våre huskatter, men de sto rett opp og var meget høye. Nå er jeg ikke lenger redd, men føler meg usikker på hvorfor de kommer, hvem de er? hvor kommer de ifra ... og (helt ærlig!) er de "snille"? De har aldri skadet meg, men det er frustrerende å ikke vite hvorfor de kommer. (I'll keep you posted). Flere ganger i dagene som kom spurte jeg (telepatisk) hvor de kom ifra, og hver gang kom svaret "Sirius". Idet jeg ikke har hatt mer enn en kontakt med Sirius fant jeg det rart. Jeg fikk ideen at jeg skulle kontakte en venn som har regelmessig kontakt med Sirius. Etter noen dager mottok jeg følger1de svar: "Men til saken; så vidt jeg noterte under vår telefonsamtale den 2/4 lurte du på hvor vesenene du opplevde kom fra - om det var Sirius? Ja, de er fra en Sirius planet som heter IANOARY (som vår første måned er oppkalt etter; jfr. Ianus - som var gammel- italiensk gud for all inngang og begynnelse) . Planeten er nr. 3 av 12 i bane rundt Sirius A. Den har mye hav, men relativt sett ikke så mye som Jorden. Planeten er av størrelse noe mindre enn Jorden. Ditt "forhold" til denne planet og disse vesener, er at du oppholdt deg der før din første inkarnasjon på Jorden for ca. 17.000 år siden. (jeg har selv oppfattet det som 12.000 år, men det er ikke viktig!) Det var et slags "treningssted" for og før du skulle gå ned i 3D-eksistens på et sted som Jorden. Planeten har altså eterisk/ fysisk liv. Du var tilbake på Ianoary også mellom noen av dine jordinkarnasjoner. (om du lurer på hvorfor ikke alle, så er det slik vet du, at dersom noe karmisk "krever" det, må man "tilbringe" tid mellom jordinkarnasjonene i Jordens astralverden.) Disse vesener fra Ianoary utfører "over- våkningstjeneste" innenfor Ashtar kommandoen - og da primært, vil jeg tro, ovenfor de som kommer derfra. (Om enn midlertidig). Forstår det slik at deres overvåkning/aktivitet, primært er relatert din helse, men ikke bare - "de utfører sine tildelte oppgaver" som det ble sagt. * Hva Alfa Centauri angår, så har jeg ikke spurt noe om det, bortsett fra å få bekreftelse på at det var derfra du kom ("hjemmefra") da du kom til Ianoary. Det var virkelig interessant og oppløftende og få et svar på hvor mine nattlige besøkende kommer fra.