Billy Meier er uten tvil den mest kontroversielle person som har hatt med UFO-saken å gjøre, både med hensyn til mannen i seg selv og ikke minst hans filmer og fotografier. Denne enarmede sveitseren er et like stort mysterium som det han har filmet og fotografert. Hans bakgrunn er preget av en viss rotløshet, hvor han selv sier at han har hatt mange forskjellige jobber og reist mye rundt i verden før han kom tilbake til Sveits og slo seg ned. Han sier at han hele livet igjennom har hatt UFO-opplevelser og kontakter med utenomjordiske. Et fotografi tatt av Meier i Israel i 1963 av en UFO kan tyde på at dette kan stemme. Men det var først på begynnelsen av 1970-tallet at han begynte å bli kjent verden over. På sine turer rundt i området hvor han bor, kjørende rundt med en gammel Puck motorsykkel, og bevæpnet med et gammelt Minolta kamera eller et Kodak 8mm filmkamera leverte han til stadighet inn resultatet til stedets lokale fotobutikk for fremkalling. Han ble raskt til omegnens lokale original, men fikk også støtte fra andre innbyggere i kommunen som også påsto de hadde sett UFOer. Meiers uomtvistelig mystiske filmer og fotografier, som ingen av innbyggerne kunne forklare hvordan han eventuelt forfalsket, kom etter hvert i mediene og løsnet et skred.

I begynnelsen leverte Meier kun filmene og fotografiene, men fortalte ingenting om kontaktene sine. At disse UFOene kom fra en planet bortenfor, men i retning Pleiadene. At de så mer menneskelig ut enn oss og at hans særskilte kontakt, som kalte seg Semjase, kom hit i såkalte stråleskip for å opplyse oss og advare oss om menneskehetens og planeten Jordens fremtid hvis vi ikke forandret oss grunnleggende. Meiers kontakter med Semjase ble mange, og utskriftene fra disse samtalene kommer opp i nærmere 1000 sider. Dette kontaktmaterialet inneholder teknologi, filosofi, kosmogoni, historie (både om vår jords, universets og Semjases hjemplanet Erras historie), samt profetier om vår fremtid. At dette kontaktmaterialet er av samme type og kvalitet som bla George Adamskis og Howard Mengers, og virker som om de kommer fra kilder som har den samme grunnleggende kunnskapen og synet på oss mennesker vil være gjenstand for en senere artikkel.

Billy Meiers  filmer og fotografier har, i likhet med George Adamskis og Howard Mengers, vært gjenstand for omfattende granskning, men at ingen, på en overbevisende måte, har greid å avsløre han som en ren bløffmaker. Skeptikernes argumenter om hvordan han skal ha forfalsket denne store mengden av materiale faller fort i grus når nøytrale eksperter på ymse fagområder, erklærer at hva som finnes på filmene og fotografiene er der, at materialet ikke er tuklet med etterpå, og at utstyret som ble brukt av Meier ikke egner seg til å forfalske filmer og fotografier i den grad som skeptikerne påstår. Etterforskningsgrupper, bla en gruppe ledet av amerikaneren Wendelle Stevens  samt et japansk film- og etterforskningsteam, besøkte Meier på stedet, intervjuet han grundig for eventuelt å finne selvmotsigelser o.a, samt å "føle mannen på pulsen". De ble også ble tatt med "on location" for selv å kunne se hvor Meier tok filmene og fotografiene, og også for å kunne foreta oppmålinger o.a.

  Martyn Stubbs: mannen bak oppdagelsen av det nye fenomenet

Martyn Stubbs er en kanadier som gjennom sitt arbeid som hovedansvarlig for et stort kabel TV-selskap, hvis arbeid også innebar ansvar for diverse satellitter og parabolantenner, hadde dermed tilgang til nær sagt all kommunikasjon som går over satellitt. Som privatmann hadde han en glødende interesse for alt omkring romfart, særlig de amerikanske romfergeturene, og spurte seg selv om det var mulig å kunne tappe kommunikasjonslinkene mellom Houston og romfergen. Dette viste seg å være fullt mulig. Han bestemte seg så for å innspille på video alle ferdene fra "take off" til "stand still" av fergen.

Det innspilte materialet vokste etter hvert til en mengde av 4.500 timer med video. Spennende i seg selv som slike ferder er, så var det allikevel noe som fanget interessen og nysgjerrigheten mer enn det astronautene foretok seg der ute i rommet. Han så merkelige streker som fòr over skjermen i en hastighet som knapt kunne oppfattes med det blotte øye. Han bestemte seg for å undersøke dette nærmere og fant to forskjellige fenomener. Et som innebar UFOer av en art som blir filmet her nede på Jorden, bare at her ble de filmet ovenfra av romfergen. Dette var overraskende nok, men det var det andre fenomenet som virkelig fikk Stubbs til å gape. Her var noe helt uforståelig og nytt. Gjennomsiktige selvlysende "vesener", nærmest marker, av alle størrelser, som både kunne bevege seg med en utrolig hastighet, men som også kunne bevege seg langsomt. Ved flere tilfeller, når "lysvesenene" beveget seg langsomt, så ble astronautene også oppmerksomme på fenomenet og glemte helt arbeidet de skulle utføre. De ble så irettesatt av bakkekontrollen og bedt om å "stay on track" dvs å ikke bry seg mer om hva som skjer men konsentrere seg om arbeidet.

Martyn Stubbs bestemte seg så for å få eksperter fra flere vitenskapelige områder til å uttale seg, og bekrefte eller avkrefte at han hadde gjort en ny banebrytende oppdagelse.  Dette viste seg å skape en furore i likhet med Meier, Adamski og Menger, hvor to leirer nesten med en gang oppsto. En skeptisk som avskrev hele greia og forklarte det som feil på opptaksutstyret (både NASAs og Stubbs), iskrystaller, reflekser, kosmiske bølger og en masse annet, men i hvert fall ikke hva Stubbs trodde det var; en ny form for liv. Den andre leiren var mer positiv innstilt og holder i skrivende stund på med undersøkelser.

  John Glenn: mannen med de kosmiske ildfluene

John Glenn, den første amerikaneren i rommet i 1962 med en Mercury-kapsel, meldte allerede da om noe som for han virket som "elektriske gnister" og "ildfluer" utenfor kapselen. Han ble så nysgjerrig, og forbannet på bakkekontrollen da de ikke trodde på beskrivelsene hans, at han tok sitt personlig medbragte kamera frem, og tok flere bilder av disse "ildfluene". Et av dem kan sees her. I ettertid har dette fenomenet blitt referert til av NASA som "John Glenns fireflies".

  Artikkelforfatterens mulige oppdagelse: de jordiske lysvesenene

En filmrull av den typen som Meier brukte er 8mm i bredden, men hvor selve filmen er kun 5 mm bred. Og hvert sekund av  film består av 16 bilder for å kunne få til flytende bevegelser. Hvert bilde på filmen måler 4mm x 5mm. En svært liten flate mao. å tukle med hvis en ønsker å forfalske noe, enten ved å male på filmen eller risse noe inn, eller å viske ut noe.

Artikkelforfatteren brukte en videomaskin som kan spole framover hvert av disse enkeltbildene og kunne dermed se de separate bildene pluss flaten imellom. Dermed kunne en se hva som var forskjellig på hvert enkelt bilde samt hva som var likt på hvert enkelt bilde. Artikkelforfatteren valgte bort ting som bare befant seg på ett bilde, men registrerte det hvis den samme uregelmessigheten befant seg på to, av og til tre, bilder. Uregelmessigheten skulle også befinne seg på samme sted på to eller tre bilder.

Hva som ble funnet på filmene var i bunn og grunn det samme som Martyn Stubbs fant. Hurtige bevegende lys som danner både uregelmessige som regelmessige mønstre. I flere tilfeller så det ut som om de dannet figurer, at de var under en slags kontroll, kanskje av UFOen som hele tiden er tilstede. Det kan virke som om disse lysvesenene reagerer på elektriske eller magnetiske felter. Det virker som om de blir stimulert av slike felter, kanskje det er det de lever av, men ingenting kan foreløpig sies med sikkerhet før en studerer dette mye nærmere.

Alle mønstrene på disse bildene finnes på enten to eller tre bilderammer. På det første bildet er mønsteret svakt, så på bilde nummer to blir det sterkere og på bilde nummer tre er mønsteret  klarest. På bilde nummer fire er så mønsteret borte.

 Det merkeligste bildet er det under. På to av bilderammene kan man ane konturene av en skikkelse. Er dette en av besøkerne fra Pleiadene? Ikke vet jeg men skikkelsen er der likevel.