ystiske og underlige dødsfall blant UFO-forskere er ikke nytt. I 1971 skrev den kjente forfatter og forsker Otto Binder en artikkel for Saga magasin. Hans spesial UFO-rapport med tittelen "Likvidasjon av UFO-forskere". Binder hadde studert dødsfall av "mer enn 137 flygende tallerken-forskere-, forfattere-, vitenskapsmenn- og -vitner" som hadde død innenfor et tidsrom på10 år. "det var mange meget underlige situasjoner omkring dødsfallene" De utvalgte sakene som Binder tok fra var fylt med påståtte hjerteinfarkt, mistenkelige krefttyper og noe som så ut som regelrett mord. Vi vil av og til referere til mange av disse tilfellene, men først se på mer nylige tilfeller av meget mistenkelige dødsfall blant vår tids UFO-forskere.

 Ingen andre har sjokkert så mye ved å følge UFO-fakta og rykter de tidligere år enn Phil Schneider. Schneider døde 17 Januar 1996 ved kvelning av ett kateter funnet rundt hans nakke. Hvis omstendighetene rundt hans død var høyst kontroversielle, så ligger de i samme gate som de  offentlige uttalelselsene han gjorde rett før sin død. Phil Schneider var en selvlært geolog og sprengtoffekspert. Av de 129 undergrunns-fasilitene den amerikanske regjering etter andre verdenskrigen hadde laget trodde Schneider at to av disse basene, inkludert den mye rykteomspunnende biogenetiske anlegget ved Dulce, New Mexico. Schneider fastholdt at "de grå" humanoide utenomjordiske hadde arbeidet side ved side med amerikanske teknikere. I 1979 kom det til en uenighet om samarbeidet. I den påfølgende skuddvekslingen døde 66 Secret Service-, FBI- og Black Beret-personer og ett uspesifisert antall "grå". Han påsto at han hadde jobbet på 13 av disse underjordiske installasjonene. og det var ved Dulce at han ble truffet av ett strålevåpen i brystet som senere forårsaket en krefsvulstt. Hvis Schneider snakker sant, brøt han en innlysende regel om pålagt taushetsplikt som alt hemmelig personell har. Straffen for ett slikt lovbrudd er mulig eliminering (les likvidering). Schneider opprettholdt at mange tidligere forsøk på å ta han av dage er blitt prøvd. Et slik forsøk var at noen var tuklet med festet til fronthjulet på bilen hans. Han har sagt offentlig at han var en merket mann og trolig ikke ville leve lenge. Noen av Schneiders hovedbeskyldninger er verdt å sjekke: (1) Den amerikanske regjering inngikk en avtale med de "grå" i 1954. Denne samarbeidsavtalen ble kalt Grenada Traktaten. (2) Romfergen er blitt fylt opp med spesielle materialer. Ett atmosfærisk vakuum trengs for å bevare disse spesielle legeringene, derfor er det et sterkt press for å bygge en stor romstasjon. (3) Mye av vår Stealth flyteknologi er blitt rekonstruert via vrakrester fra utenomjordiske skip som har kollidert på jorden. (4) AIDS var ett populasjons- kontrollerende virus laget av National Ordinance Laboratory, I Chicago. (5) Ukjent for nesten alle, så har den amerikanske regjeringen en jordskjelvmaskin. Kobe-jordskjelvet i Japan hadde ingen impulsbølge, 1989-jordskjelvet i San Francisco hadde ingen impulsbølge. (6) World Trade Center-bomben og Oklahoma City-bomben ble detonert ved bruk av en liten kjernefysisk ladning. Smelting og gropdannelsen på sementen og de vridde armeringsjernene tyder på dette. (Husk at Schneider påsto at hans spesiale var eksplosiver) Til slutt sa Schneider at det demokratiet som han elsket ikke lenger eksisterte. "Vi er blitt teknokrater som blir kontrollert av en skyggeregjering. Det er disse menneskenes plan å tvinge på oss alle deres eget syn på ting, selv om du liker det eller ikke". Han trodde at 11 av hans beste venner var blitt myrdet de siste 22 årene, hvorav 8 av dem er blitt offisielt referert til som selvmord. Hva vi enn tenker om Phil Schneider sine påstander, er det ikke noen som kan nekte for at han var av meget stor interesse for FBI og CIA. I henhold til hans enkundersøkte etterretningsagenter huset hans meget grundig. Dette skjedde like etter at han hadde dødd, og de tok med seg minst en tredjedel av familiens fotografier.

En annen forferdelig sak er dødsfallet på Ron Rummel den 6 August 1993, en tidligere etterretningsagent for flyvåpenet og utgiver at "Alien Digest". Rummel skulle ha skutt seg selv i munnen med en pistol. Venner sier at det ikke ble funnet noe blod på pistolløpet. og på kolben var det ingen fingeravtrykk. Men også i henhold til informasjon som nå sirkulerer, er et selvmordsbrev, som ble etterlatt av den avdøde, skrevet av en venstrehendt. Men Rummel var høyrehendt. Svetten på kroppen luktet som natriumsulfid eller noe lignende er det også blitt påstått. Alien Digest ble kun publisert i syv begrensede utgivelser og er nå nesten umulig å oppdrive. Men en ting som er sikkert er at "Alien Digest" tok for seg følsomme temaer. Slik som jeger/ bytte-aspekter av utenomjordisk/ menneskelige relasjoner. Bruk av mennesker som mat og resirkulerbare kroppsdeler. Kom Rummel inn på forbudt område? Ting kan se ut som om han gjorde akkurat det. Men hvilke forbudte områder? Det som er interessant, er at Rummel var venn av Phil Schneider og disse to hadde samarbeidet.

Ett like forferdelig og nyere dødsfall er av Ron (Jerold) Johnson. På den tiden var han varamann for ledelsen i etterforskningsdelen hos MUFON. Johnson var 43 år gammel og det så ut som om han hadde en perfekt helse. Han hadde nylig unnagjort en medisinsk undersøkelse med glans. Allikevel, den 9 Juni 1994 mens han var tilstede på Society of Scientific Exploration sitt møte i Austin, Texas, døde Johnson hurtig, under meget underlig omstendigheter. Under et av foredragene hørte flere personer som satt ved siden av ham ett kraftig stønn. Når lyset kom på hadde Johnson sunket sammen i stolen, og ansiktet var blått. Blod rant fra nesen hans. En brusflaske som han hadde drukket i fra, sto på stolen ved siden av ham. Døde Johnson av hjerteattakk? Mulig. Døde han av en allergisk reaksjon? En annen mulighet. Noen fakta om Ron Johnson sitt liv kan på en enkel måte lede en mer skeptisk person til en konklusjon. At hans død ikke var en ulykke eller skjedde naturlig. For eksempel jobbet han ved Institute for Advanced Studies. Angivelig arnbeidet han på fremdriftssystemer til UFOer. Han hadde tidligere vært ansatt hos Earth Tech Inc. Ett privat firma fra Austin, som var en "tenketank" ledet av Herold Puthoff. Det ser ut som om han hadde en høy sikkerhetsklarering og reiste ofte mellom San Antonio og White Sands. Han hadde vært tilstede ved to hemmelige NATO-møter det foregående år. Ett av disse møtene ryktes det at den hadde noe med utenomjordisk kommunikasjon å gjøre. Hvis alle eller de fleste av informasjonene som er vist ovenfor er rett, er det en ting som synes veldig innlysende: Johnson jobbet på begge sider. Dette er i seg selv meget farlig, og han kan ha betalt en høy pris ved at han prøvde å tjene flere herrer. Men hva nøyaktig drepte Ron Johnson? Ett antall av muligheter vil automatisk fremkomme. Det er meget lett i dag å fremprovosere et  hjerteattakk via kjemiske preparater eller ved en pulsstråling. Dette har vært  kjent i lang tid. Også hurtig spredende kreft kan fremtvinges ved kunstige midler. Den mest sannsynlige årsaken til Ron Johnson sin død er at han ble eksponert for en hurtigvirkende gift, for eksempel av en gift som blir kalt "Nerve Agent". Hvorfor og av hvilken grunn han er blitt drept vil forsatt være ukjent. Obduksjonen er noe tåpelig blitt klassifisert av det offentlige som utilstrekkelig.

Som et eksempel på en lignende situasjon: En sykesøster som returnerte hjem fra Austin. rett etter Johnsons død, rapporterte en lignende dødssituasjon på flyturen. Når hun prøvde å bevege seg framover for å tilby henne assistanse ble hun tvunget tilbake fra å foreta seg noe. Det kan tenkes å være slik at noen agenter, via uhell fikk smake sin egen medisin. Denne ideen gir en følelse av poetisk rettferdighet, det var faktisk det som var scenarioett. Andre dødsfall som involverer elementer av høy merkelighet er saken omkring Ann Livingston som døde tidlig i 1994 av en hurtigvoksende eggstokkreft. Livingston jobbet som en regnskapsfører men arbeidet også som MUFON-etterforsker og har også publisert en artikkel med tittelen "Electronic Harassment and Alien Abductions" (Elektronisk (sinns)forstyrrelser og utenomjordiske bortføringer) i november 1993 utgaven av the MUFON journal. Artikkelen ble hardt kritisert av Julianne McKinney, leder for Electronic Surveillance Project of the Association of National Security Alumni (Elektronisk overvåkningsprosjekt for foreningen av nasjonal sikkerhets sine kandidater). McKinney forkastet UFO-fenomenet og tror at det som hender er ofte en type av regjeringstriks eller noe annet, enten det er i form av eksperimentelt maskineri eller eksperimentell psykologi. Noen fakta kan synes å være relevant til dette, fordi den 29ende desember ved kvart over syv tiden, ble huset til Livingston, som ligger nær O'Hare flyplass i Chicago., opplyst av ett sølvfarget lysglimt. Hun ble tilsnakket senere på dagen på sin parkeringplass av 5 MIBer, som hun beskrev som nesten ansiktsløse og bar et langt fakkellignende sort objekt. Hun ble gjort bevisstløs av disse MIB. Vi må spørre oss selv, ved at vi antar at hennes historie er sann, hva ble gjort med henne og hvorfor? Og hadde dette noe å gjøre med hennes raskt voksende eggstokkreft? Det er en lite kjent sak at Ann Livingston har blitt bortført tidligere. Hennes venn, Fran Heiser, har sagt at Ann Livingston møtte to meget pene mennesker, en mann og en kvinne på en tur til Mexico. Til Livingstons overraskelse sa mannen at den attraktive kvinnen hun møtte faktisk var hennes datter.

Kan en genitial inntrenging fra en tidligere UFO-bortføring ha forgiftet Ann Livingston? Det er nøyaktig den mistanken Karla Turner, forfatter av "Messenger of Deception", "Taken" og "Into the Fringe".hadde om hennes brystkreft, som forårsaket hennes død sommeren 1996. Både privat og offentlig snakket Karla Turner om det spekteret av utenomjordiske represalier hun hadde fått for de uttalelser hun hadde publisert, spesielt i forhold til "Messenger of Deception". Hvor mye av hennes mistanker som var realistiske vil vi aldri kunne få vite.

Hvem eller hva er det som dreper UFO-etterforskere i nåtid og i fortid? Det er mulig at noen av disse dødsfallene, som ved første inntrykk virker meget mistenkelige, faktisk er naturlige eller forårsaket ved en ulykke, eller er selvforårsaket, grunnet stress eller mental ubalanse. Otto Binder fremhevet dette for mer enn 25 år siden, siden de er så mange. Fornuftig tankegang og god logisk sans vil lede oss til å tro at alle disse tilfellene av for tidlige dødsfall, i et felt som har ett begrenset antall av etterforskere, er veldig ute av proporsjon. Sammenlignet med den vanlige populasjon.

Hva vi muligens har er en sammenkopling, ett spindelvev, av sammenkoplete tråder som er kausale og ofte dødelige. En av trådene er aktiviteten til amerikanske, og mulig andre, etterretningsagenter. Andre tråder er mulig utenomjordisk engasjement. En tredje er engasjement av spesielle PSI-teknologiske tenketanker og private PSI/PK utførere, inkluderende negative okkultister. En mulig fjerde tråd er meget reaksjonære religiøse kulter, som tror at de utfører Guds vilje. Det er meget sannsynlig at en eller flere av disse, eller alle av dem, er årsaken i sin helhet, eller deler av de mange dødsfall som har skjedd tidligere er nevnt her, og mange av de resterende tilfeller som har skjedd i tidligere tider. Noen av disse vil vi avdekke i de følgende avsnitt. - Danny Casolaro, en journalist som sjekket tyveriet av programvaren til Prosjekt Promise, et program kapabel til å finne personer hvor som helt på jorden døde i 1991 antatt ved selvmord. Casolaro sjekket også mange UFO-"hete poteter" - Pine Gap, Area 51 og regjeringskontrollert bioteknologi. - For kke så lenge siden døde Mae Bussell, en med bein i nesa, og var en etterforskende radiovert. Døde av en raskvoksende kreft, på samme måte som Ann Livingston og Karla Turner. Bussell var akutt interessert i UFOlogi. - Astronauten Deek Slayton, var angivelig klar til å snakke om sine UFO-opplevelser, men kreft forhindret han å gjøre dette. - Brian Lynch, en ung person med synske evner og en kontaktperson, døde i 1985, angivelig av en narkotisk overdose. Ifølge Lynch sin søster, Geraldine, ble Brian møtt av en etterretningsperson som jobbet i Austin for ett PSI-teknologisk firma, ett år før hans død. Geraldine sa at Brian ble fortalt at de drev med psykologiske krigføringsteknikker. Etter hans død ble en notis funnet blant hans personlige effekter hvor det stod " Fem millioner fra Pentagon for prosjekt Scanate." -I 80-årene tok Eastern Airline pilot Kaptein Don Elkin sitt liv. Han hadde etterforsket UFO dekkhistorier i over 10 år, og på den tiden var han dypt inne i studiet av råmaterialet med Carla Tucker. Det er rapporter av negative psykologiske forstyrrelser som hadde dukket opp under denne sist nevnte etterforskning.

Selvsagt er ingenting så underlig og gir mer grobunn for spekulasjoner, enn de 30 underlige dødsfall relatert til SDI (Stjernekrig) forskningen ved Marconi Ltd. i England, mellom 1985 og 1988. Her er ett utdrag fra en liste av de mer bisarre dødsfall. Roger Hill, en konstruktør ved Marconi forsvars systemer  tok angivelig sitt liv med en pistol. I mars 1985 falt Jonathan Walsh ut av vinduet fra sitt hotellrom. Han var en digital kommunikasjons ekspert ansatt ved GEC som er et datterfirma til Marconi. I november 1985 uttrykte Ashad Sharif  til hans kone at han fryktet for sitt liv. Ifølge politirapporten var det knyttet ett reip rundt hans nakke og deretter til ett tre. Et dødsfall i mars 1988 som også var tilknyttet Marconi gjaldt Trevor Knight som døde av kullosforgiftning i sin bil. I August 1998 døde Peter Ferry, en markedsleder for firmaet, ved elektrosjokk, grunnet ledninger tilkoplet munnen. Men også i det samme året og den samme måneden døde Alistair Beckham. Han døde av sjokk, ved elektriske ledninger tilknyttet hans kropp, og hans munn var stappet full av håndkleder. Han var en ingeniør fra ett samarbeidsfirma kalt Plessy Defense Systems. Og til slutt ble Andrew Hall funnet død i september 1998 av kullosforgiftning. Som du selv tenker, hva har SDI med dødsfall av UFO-etterforskere å gjøre? Teoretisk er det relativt mye. Hvis det er slik som mange etterforskere har påstått har stjernekrigsforskingen to hensikter: Den ene er å beskytte seg mot russisk aggresjon og/ eller tilstedeværelse av UFO romfartøyer i vår atmosfære. Da vil flere muligheter   dukke frem. Den mest uimotståelige ideen er at sovjetisk KGB innså at de vestlige makter nærmet seg perfeksjon av en høyeffekt drevet strålevåpen som kan bli brukt i det ytre rom, eller i det atmosfæriske rom rettet mot dem. Hvis dette scenariet er sant, og våpenene er suksessfulle har vi grunnen til kollapset av Sovjetunionen, "Gi opp ellers blir du brent opp." For eksempel ble det for mye for de forskerne som jobbet på disse prosjektene. De avdekket den sanne naturen til disse prosjektene, og dette ble for mye for dem og tok dermed selvmord. Eller de avdekket at deres virkelige samarbeidspartnere var de "grå". Eller vestlige politikere som jobbet med/ eller for de "grå". En ting synes å være innlysende. Noe gikk fullstendig galt på Marconi, forskere utfører vanligvis ikke underlige og "uvitenskapelige" selvmord som vi finner her. En annen grunn er at en kontigent av fiendtlige utenomjordiske avdekket hva GEC og Marconi og dens samarbeidspartnere gjorde. Og for å beskytte seg, plasserte de nok psykologiske traumer i minnet på mange av forskerne som så drev dem til selvmord. Men hvis det er slik, hvorfor har dødsfallene stoppet? Er prosjektene blitt henlagt? Trolig ikke. Den største sannsynligheten er at prosjektet var ferdig rundt 1988 og hva den enn er. Strålevåpen eller noe annet, er den nå i virksomhet. Det er ganske sikkert at ikke de fleste fra allmennheten og heller ikke engang UFOlogister generelt er oppmerksom på den reelle risikoen UFO-etterforskere tar. Faktisk er de UFOl-ogistene som er bevisst på de mistenkelige dødsfallene på noen av deres kollegaer i 50- og 60årene, syns å ha den oppfatning at de avdelinger eller agenter som er årsak til dette er blitt mer mykere i deres taktikk i 80- og 90-årene. Bevisene som vi har påpekt synes ikke å støtte dette. Det er ingen tvil om at det i 50- og 60-årene produserte noen merkelige hendelser. Jessup og McDonald Utvilsomt er den mest underfundige og den mest grusomme av dødsfall i UFOlogien av Dorothy Kilgallen, M.K. Jessup og Dr. James McDonald. Tidligere en påstått ulykke og to antatte selvmord. Detaljene om disse dødsfall. Hver av disse tre individer synes å ha mye å leve for. Alle var suksessfulle og alle var meget fordypet i ett relativt nytt problem: UFO-fenomenet. Dorothy Kilgallen var den mest kjente kvinnelig rettsjournalist på sin tid. Stasjonert i England i tiden 1954 - 1955, og fikk innpass i det høyeste nivå av engelsk sosietet og dens hemmeligheter. Hun sendte to underlige telegrammer som kan ha noe med hennes død å gjøre. Det første ble sendt i februar 1954, og nevnte et "spesielt hysj-hysj møte mellom de militære lederen i verden" som skulle finne sted den følgende sommeren. Telegrammet fra 1955 kom like før hennes død, som angivelig skyldes en overdose av sovepiller og alkohol, a la Marilyn Monroe. Hun skrev også om en ikke navngitt britisk person med statsråds grad som uttalte; "Vi tror på grunnlag av vår etterforskning til nå, at de flygende tallerkene er bemannet med små menn - som trolig er under fire fot høye. Det er skremmende, men man kan ikke benekte at de flygende tallerkene kommer fra andre planeter". Hvem som var kilden til denne type av lekkasjer, i midten av 50 årene, var  uakseptabelt. Ryktene forteller at det var Jarlen av Mountbatten. Man kan jo huske det hemmelige CIA-arrangerte Robertson Panel, som hadde møte i 1953 og la frem Robertson- Rapporten. Kort summert: dette dokumentet og dens holdning som ble reflektert der, representerer en hard linje for å dekke over alle signifikante UFO- fenomener. Året 1953, og Robertson Panel-møtet, var trolig startskuddet til UFO-tilsløringen slik vi kjenner den i dag, men noen få ekstra ting er blitt tilført. Dr. James McDonald, senior fysiker ved institutt for atmosfærisk fysikk og professor ved avdelingen for meteorologi ved universitet i Arizona døde i 1971 av, etter hva det fortelles, et pistolskudd til hodet. Det er ingen andre enn han som har jobbet hardere i 60-årene enn McDonald til å få kongressen til å holde en seriøst møte i underkomiteen omkring UFOer. Han var virkelig en torn i øyet for de som ville opprettholde den offisielle tilsløringen. Det er innlysende at når han døde var det som en velsignelse for dem. Etter sigende skulle McDonald ha blitt så deprimert at han skjøt seg i hodet. Men, akk, han døde ikke. Han ble rullestolbruker,. Men av en eller annen grunn, noen måneder etter hans første forsøk, tok han sin bil og kjørte til en pantelånerbutikk og kjøpte en annen pistol. Han kjørte så ut i ørkenen og fullførte handlingen. Hvor bekvemt for hans motstandere, og McDonald hadde med god grunn mange fiender. Men spørsmålet er: Hvor mye gjorde disse fiendene for å bistå hans bortgang av denne meget verdifulle og innflytelsesrike veteran?

     Astronomen M.K. Jessup