(Del 2 forts. fra forrige nr.)

av Preston E. Dennett

Oversatt av Asbjørn Arntsberg

Våren 1968 opplevde Shane Kurz en rekke skrekkinnjagende kontakter på nært hold med en UFO utenfor hennes hjem i den nordligste (eller minst sentrale) del av staten New York. En av disse involverte tap av tid sammen med fysiske beviser. Hennes kontakter fortsatte, og hun søkte tilslutt en terapist og undergikk hypnotisk regresjon. Shane Kurz kunne da huske perioden av manglende tid. Hun ble sjokkert da det gikk opp for henne at hun hadde blitt bortført av en UFO, og hadde omgang med utenomjordiske som hadde gråaktig hud uten hår, og store øyne, men ellers lignet mye på et menneske.

Senere erindret Shane en meget rar episode som skjedde omtrent et år før hennes første bortførelse i 1968. På den tiden gikk hun på videregående skole. Shane sier, "En dag bestemte jeg meg for å gå [til skolen] tidlig og da jeg var ca. 50 meter fra skoleinngangen kom noen bak meg. Det regnet, og jeg hadde en paraply, og jeg hadde ikke sett noen andre på gaten før dette. Men plutselig kom noen til syne bak meg og sa, "Hallo, Shane, kan jeg få komme inn under paraplyen sammen med deg?" Jeg snudde meg og så en mann som kom gående mot meg. Han gav inntrykk av å være annerledes av det faktum at hans utseende så ikke akkurat ut til å passe inn slik folk på stedet så ut. Antrekket hans var litt mer moderne, kanskje et år eller to forut for sin tid, så jeg trodde han var en fremmed. Han hadde kordfløyels-bukser, og en skotskrutet skjorte, men øynene og ørene hans var det merkeligste. Jeg var fascinert av ørene hans fordi de syntes å være veldig spisse i sammenligning med våre ører. Øynene hans var gråfarget, og da jeg kikket på dem så det ut som om jeg så tvers igjennom dem. De var veldig magiske. Han snakket en slags aksent, men jeg kunne ikke helt skjønne hvor den var i fra. Den hørtes litt orientalsk ut. Øynene var litt skråstilte, ikke oppover, men heller skråstilt nedover. Håret var lysebrunt, og han hadde ikke noen hatt på, noe som var litt merkelig, fordi det var kaldt og det regnet...og han brukte ikke engang en frakk heller. Han var omtrent 160 cm høy, og nådde opp i skulderhøyde. Når han spaserte tok han aldri hendene ut av lommene".

Shane spurte han med det samme hvordan den fremmede visste hva hun het, men han unngikk spørsmålet, og begynte isteden å stille sine egne spørsmål, som alle var pussige på en måte.

Han spurte Shane hva hun gjorde på skolen i lunsjpausen. Da Shane svarte at hun spilte volleyball eller kurvball, spurte han henne "Hva er volleyball og kurvball?" Shane sa at alle visste om disse ballspillene, men den fremmede insisterte på at Shane skulle forklare ham spillene.

Så spurte han henne, "Vil du være med på en kjøretur med meg i lunsjpausen din?"

Da hun svarte at hun ikke kunne se noen bil, pekte han mot et område i nærheten og sa, "Åh, derover i mitt kjøretøy... det er et hvitt kjøretøy." Shane avslo høflig. Så kom den merkeligste delen av møtet. Som Shane sier, "Jeg liksom avsluttet samtalen ved å si, 'Det var hyggelig å treffe deg', og jeg snudde meg om og jeg tror jeg tok tre skritt - han fulgte ikke etter meg - jeg snudde meg tilbake av nysgjerrighet for å se hvor det ble av han, og han var ikke lenger der. Ikke mer enn tre sekunder gikk fra da jeg tok de skrittene og snudde meg, og det var ikke mulig at han kunne forsvinne ute av syne så raskt. Jeg var målløs."

Shane lette over hele området med det samme, men den fremmede gutten hadde bokstavelig talt forsvunnet. Hun spurte en av jentene i området om de hadde sett den fremmede, og de spurte, "Hvem var den søte gutten du snakket med?"

Det var ikke den eneste hendelsen. Omtrent en måned senere hadde Shane et annet lignende møte, denne gangen i en døgnåpen butikk. Hun sier, "Det var i butikken hvor jeg kikket i et blad da en mann med veldig tynt blondt hår, nesten uten hår på hodet, og ekstremt hvit hud, kikket på meg hele tiden. Han hadde en sort frakk som dekket han fullstendig; den så nesten litt for stor ut for ham. Jeg tenkte først at han kanskje var en albino fordi øynene hans var så klare. Han smilte til meg og jeg ble liksom nervøs av stirringen, og sto og hang omkring; han kjøpte ingenting, og da jeg gikk rundt i butikken og fant noen ting, syntes han å følge etter meg i bakgrunnen ,og da jeg stanset ved bladdisken og så gjennom dem, fortsatte han bare å stirre etter meg på en slags sky måte. Han sa aldri et ord eller noe, men jeg følte hans tilstedeværelse bak meg hele tiden. Jeg prøvde å ignorere ham. Da jeg snudde meg rundt var han borte."

Igjen sprang Shane rundt for å se etter den fremmede mannen, men han var ikke å finne noe sted. Knapt et år senere opplevde hun å bli bortført.

(Holzer, Hans. The UFOnauts. Greenwich, CT: Fawcett Publications. ( 1976. pp213-238.)

Den 20. mars 1998 opplevde professor ved Indian Studies, Jonathan Hunter Gray og hans sønn John, et UFO-møte med tap av tid, utenfor Richland Center, Wisconsin. Møtet var typisk i de fleste henseender, imidlertid var Gray og hans sønn under ingen omstendigheter traumatisert. Faktisk så husket de begge spontant alle detaljer fra hendelsen, og videre opplevde de begge en helseforbedring.

Det viktige her er imidlertid at en veldig merkelig episode skjedde akkurat i forbindelse med bortførelsen. Gray sier, "En uvanlig ting skjedde ved en Mobil-stasjon ved LaCrosse. Akkurat da vi skulle til å sette oss inn i pickupen etter at vi begynte å kjøre, skyndte en merkelig utseende liten mann seg, på en snublende måte, inntullet i en frakk og med en gresk Fisherman's caps, fra bensinstasjonen og bort til sin Volvo."

I en senere forelesning, understreket Gray spesielle detaljer samt det faktum at mannen så veldig underlig ut, ikke bare det at han var så liten av vekst, men fordi han var inntullet i klær som dekket kroppen fullstendig, selv om det var dagslys og varmt ute. Gray beskrev hatten til å være veldig stor med kant og som skjulte ansiktet. Da han kikket på øynene så var de beskyttet bak solbriller. Uansett, og han sverger på dette, John Hunter Gray følte at de øynene var "fastlåst" på han, og kunne tydelig føle et gjennomtrengende langt blikk fra den merkelige lille mannen.

Omsider gikk mannen inn i bilen sin, på en bisarrlignende snublende måte, og fulgte etter John Gray og hans sønn og holdt en viss avstand bak bilen deres. Gray sier, "Vi forlot bensinstasjonen på en liten riksvei, og han fulgte etter oss; Jeg senket farten betraktelig, men han nektet å kjøre forbi oss. Han holdt seg bak oss inntil han tok sidevei "14/61". Følgene av møtet var at våre tanker tiltrakk flere ganger denne tilsynelatende uviktige episoden."

(Salter Jr. John R. An Account of the Salter UFO Encounters of March 1988. JRS' May 1992 paper presented at Int'l Symposium on UFO Research (Int'l Assoc. for New Science, Denver. (1989. p4.)

David Jacobs Ph.D. (doktorgrad) påststår å ha kommet over atskillige tilfeller av denne typen. En av hans klienter, en dame ved navn "Donna", har hatt besøk av en utenomjordisk hybrid i full offentlighet. Jacobs sier, "Donna's opplevelser startet da hun var en liten jente, og da hun var 20 år gammel hadde hun et møte med sin hybrid blant andre mennesker. Et slikt "møte" skjedde sommeren 1969 mens Donna og noen venninner hadde det hyggelig ved sjøen på en brygge ved Maine i USA. Da Donna forlot venninnene sine, dukket plutselig hybriden opp. Han hadde på seg blå jeans, en jakke og en skjorte. Håret hans nådde ned til ørene. Han og Donna gjemte seg under brygga, og han fortalte henne at han hadde sett henne opptre ved en sommerfestival kvelden før.

Ifølge Donna fortalte hybriden henne at han faktisk var blant publikum og så henne opptre. Donna hadde en lignende reaksjon pga. hans tilstedeværelse. Hun sier: "Han er der, og det er alt jeg bryr meg om. Jeg kan ikke få nok av ham. Det er som om hver eneste pore i kroppen min ønsker å åpne opp og ta ham." Omsider ble Donna forført av "hybriden" og de hadde sex.

Etterpå forsvant hybriden like mystisk som han kom. Skjønt noen år senere sier Donna at hun fikk besøk på sykehuset mens hun var ved å komme seg etter en spontanabort. Hun forteller også om andre besøk fra samme "person" som noen ganger endte opp med å ha sex.

(Jacobs Ph.D., David. The Threat. .( 1998. pp190197.).

Selv om disse tilfellene for tiden ikke skjer ofte, så kommer etterforskere mer og mer over dem. Første gangen jeg kom borti en av disse førstehåndstilfeller var på en UFO-konferanse i Los Angeles, California. Jeg satt ved et presentasjonsbord og signerte bøker, og konverserte med de tilstedeværende. Jeg er stadig forbløffet over hvor mange folk som har hatt dypt inngående UFO-opplevelser. Akkurat denne dagen nærmet en høy behagelig utseende dame (brunette) seg mitt bord, og i likhet med mange andre, så hun en mulighet til å åpne sitt hjerte ved å fortelle sin UFO-opplevelse.

Hun startet med å fortelle meg en av de mest utrolige UFO-historier jeg noensinne hadde hørt om. På den tiden hadde jeg ikke hørt så mye om utenomjordiskes infiltrasjon i samfunnet. Så godt som jeg kan huske sa denne damen at det var første gang hun var tilstede ved en UFO-konferanse. Hun har aldri hatt noen UFO-opplevelse, men syntes temaet var fascinerende. På et eller annet tidspunkt under konferansen bestemte hun seg for å sette seg ned på en stol plassert i en av gangene i hallen for å hvile.

Plutselig ble hun skremt av et kraftig lysglimt som viste seg ved siden av henne i gangen. Lyset syntes å ha en form av røyk eller tåke, som spredte seg veldig raskt. Ut av tåken steg det fram en normalt utseende mann som hadde på seg tettsittende klær. Mannen steg frem og ba om unnskyldning for at han skremte henne, og fortalte henne at han faktisk var en utenomjordisk som besøkte jorden regelmessig. Han sa til henne at han hadde en familie på jorden, og en jobb, men at han ofte var borte fra jorden og gjorde andre ting som han forsøkte å beskrive nærmere.

Jeg spurte damen om hun var sikker på at hun ikke hadde falt i søvn, eller at kanskje noen hadde holdt henne for narr. Men hun insisterte på at, nei, hun hadde faktisk sett den merkelige mannen dukke opp rett fra tomme luften. Hun undret seg også over om jeg har hørt om lignende historier. Jeg sa til henne, skjønt det var mange typer av tilfeller, så var hennes unik for meg. Jeg spurte henne da om flere detaljer, og hun fortalte alt hun kunne huske. Hun så ut til å være oppriktig, og totalt forfjamset av opplevelsen. Hun beretter at mannen var vennlig og høflig, og at han til slutt simpelthen sa adjø og gikk sin vei. Hun undrer seg til dags dato om hun egentlig hadde møtt en utenomjordisk.

"Abductees" (de som er blitt bortført) er de første mennesker som rapporterte at utenomjordiske går iblant oss. Faktum er at det også finnes noen eldre rapporter. Mange av de såkalte "kontaktmenneskene", medregnet Howard Menger, George Adamski, Billy Meyer, Frank Stranges, Ludwig Pallman og andre, har alle påstått lignende ting. Hver enkelt av de påstandene fra dem som ikke bare har møtt menneskelignende vesener, men at disse utenomjordiske har infiltrert samfunnet vårt opp til høyeste regjeringsnivå.

Howard Menger beretter å ha sett en menneskelignende utenomjordisk kvinne spasere på en offentlig gate, og ved en annen anledning ble han behandlet av en forkledd utenomjordisk sykepleier på et militært feltsykehus.

George Adamski sier at han første gang møtte menneskelignende utenomjordiske i en hotellobby, og mye senere i en vanlig restaurant.

Billy Meier sier at de utenomjordiske fra Pleiadene - Semjase og hennes forbindelser - går ofte ubemerket blant mennesker, vanligvis med den hensikt å få tilgang til spesielle nødvendigheter.

Frank Strange hevder å ha møtt en menneskelignende utenomjordisk mann under navnet Valiant Thor, som han møtte sammen med en statstjenestemann i Washington D.C.

Ludwig Pallmann, som er en forretningsmann, påstår å ha stiftet bekjentskap med en menneskelignende utenomjordisk, under navnet Satu Ra mens han reiste med tog gjennom India. Dette er bare noen få av de mange historier av denne bestemte typen. Selv om noen av disse "contactee"-tilfeller er kontroversielle, er rapportene ikke mer utrolige enn dem fra "de bortførte" som ofte kommer med mer støtte av bevis enn beretninger fra "de bortførte". I begge tilfeller er poenget det samme, at vi muligens møter, ikke bare engler som kommer uforvarende på en, men utenomjordiske.

Infiltrerer virkelig utenomjordiske samfunnet, og går de i blant oss? De ovennenvte opplevelser er utrolige, imidlertid, de er også av bemerkelsesverdig konsistens. Vesenene beskrives vanligvis enten som korte av vekst og inntullet i vemmelige klær, eller de beskrives å være usedvanlig skjønne.

UFO-etterforsker David Jacobs tror at disse typer møter snart vil øke. Han sier, "uavhengig hybridaktivitet er en logisk slutning å dra av bortførelsesfenomenet og et avls- eller formeringsprogram, og det har dypt inngående betydning for fremtiden av menneske/ utenomjordisk samkvem. Det involverer hybrider som kan, i en kort tidsperiode, "passere" ubemerket i menneskesamfunnet, fungere uavhengig og fri fra tilstedeværelsen og kontrollen fra "de grå" (the greys)... Rapporter tyder på at de kan eksistere i vårt samfunn i omtrent tolv timer."

Ifølge Jacobs, føler han at rapporter fra militære involveringer i bortførelser, er det mer sannsynlig at utenomjordisk infiltrasjon i samfunnet er maskert til å se ut som om det er militæret.

Han sier, "Senere-stadium-hybrider strever etter å bli regnet som mennesker, men innenfor visse grenser. Offentlig, blant folk, kler de seg som mennesker, blander seg med den vanlige befolkningen, og går ubemerket rundt. De har vanligvis på seg tilfeldige gjennomsnittsklær. Mennene bruker jeans eller khaki, T-skjorter og langermede skjorter... 'Senere-stadium' hybrider kan også kle seg i militærlignende klær, slik som en kjeledress som ligner en flydrakt. Da de ligner så mye på mennesker er det lett å ta feil og anta at de er amerikansk militærpersonell, og mange "bortførte" har forbundet militært personell med sine bortførelser."

Jacobs tror at utenomjordiske fullt ut har som hensikt å infiltrere samfunnet. Han kaller det skritt fire av en "alien agenda" (utenomjordiskes program eller plan). Han sier om "integrasjonsprogrammet: De utenomjordiske forbereder "de bortførte" til fremtidige begivenheter. Til slutt integrerer hybridene eller vesenene seg selv inn i menneskets samfunn, og de antas deretter å ta kontroll.

Om forfatteren:

Preston Dennet er en MUFON feltetterforsker og forfatter av One In Forty: The UFO Epidemic (Kroshka Books, 1997) & UFO Healings: True Accounts of People Healed by Extraterrestrials (Wild Flower Press, 1996.)

Jacobs mener alvor. Han sier: "Jeg har kommet til konklusjon at den menneskelige sivilisasjon kan gå mot en rask, og kanskje katastrofal endring, ikke etter vårt mønster, og jeg føler meg desto mer ukomfortabel fordi årsaken til denne forandring er det minst akseptable for samfunnet.....utenomjordisk integrasjon...med bruken av overlegen teknologi både fysisk og biologisk. De engasjerer seg i systematisk og hemmelig fysiologisk utnyttelse, og kanskje forandre menneskerasen i den hensikt å føre videre deres genetiske evner til et avkom som vil integreres inn i vårt samfunn, og uten tvil, kontrollere det."

(Jacobs, David. The Threat. New York: Simon & Schuster; .(1998.pp185-188, 251,255-257.)

Jacob's meninger er tydeligvis ikke universelle. Selvsagt har det alltid vært en frykt for at UFO'er er her for å overta oss, og at de utenomjordiske en dag vil spise oss til frokost. Det er den samme kraft som driver folk til demonifisering av utenomjordiske som det å forgude dem og kalle dem "space-brothers", og vente på dem for å redde verden. Likeledes ligger sannheten (et sted) midt imellom.

Likevel ser det ut til at det er arkiverte tilfeller hvor utenomjordiske fremtrer å gå blant oss, og hvis disse få beretninger er sanne, er det umulig å si hvor mange utenomjordiske som allerede kan gå blant oss. Når alt kommer til alt, hvis de ser ut som mennesker, hvordan kan man noen gang vite det? Det kan være flere tusener eller millioner av dem.

Skjønt disse tilfeller virker utrolige, så er de, som Jacobs sier, en logisk forlengelse av UFO-fenomenet.

Så neste gang du møter noen som viser seg litt uvanlig, husk at du kan ha kommet bort i en utenomjordisk uten å vite om det!