Denne artikkelen er et oversatt foredrag av Edgar Rotchild Fouche` gitt under MUFONs International UFO Congress i august 1999

oversatt av Pål Aune

God ettermiddag. Mitt navn er Edgar Rotchild Fouche`. Jeg er styreleder i Fouche Media Associates, og er her for å snakke om min nye bok Alien Rapture- The Chosen.

Jeg vil takke Don Waldrop i MUFON og Terry Brown fra The International UFO Congress for invitasjonen til å komme hit og holde et foredrag.

Tusenvis av disse flyvende trianglene har blitt observert, rapportert om, fotografert og etterforsket over hele verden. Det amerikanske flyvåpen USAF benekter å ha et slikt fartøy. USAF benekter også å ha erstattet SR71-Blackbird med det flyvende triangelet TR-3B. Ha dette i bakhodet når jeg nå fortsetter:

Astronautene Edgar Mitchell og Gordon Cooper sier at nye etterforskningsprosjekter garantert kommer om UFOer:

Mitchell, som var den sjette mannen på månen i Apollo 14 sier, "bevisene peker hen mot det faktum at Roswell var en virkelig hendelse og at det virkelig styrtet et fremmed romskip og at materiale fra det ble fraktet bort fra krasjstedet".

Mitchell sier at han selv ikke har sett en UFO. Men han sier at han har møtt høytstående militære offiserer som innrømmer å ha vært involvert i utenomjordisk teknologi og "hardware".

Og Cooper fortalte til en komite i FN nylig at; "hver eneste dag i USA fanger våre radarer opp objekter av ukjent form og oppbygning". Han spekulerer på om publikums skepsis til UFO-fenomenet vil skifte dramatisk.

Nå litt omkring min bakgrunn. Jeg har innehatt stillinger innen USAF som krevde Top Secret og "Q"-klarering og Top Secret-Crypto klareringer. Jeg er femte generasjon fransk-amerikaner, og mange av mine slektninger har i generasjoner, vært involvert med myndighetene i områdene for etterretning, Black Projects, krypterings- og hemmelige utviklingsprosjekter. Denne formen for arbeid for myndighetene går helt tilbake til den franske revolusjon, da Joseph Fouche`var statsminister under Napoleon Bonaparte. Han var overhode for den franske nasjonale politistyrke og en direkte slektning av meg. Joseph Fouche` startet og kontrollerte verdens første profesjonelle og organiserte etterretningsbyrå med avdelinger rundt omkring i Europa.

CIA, KGB, MI5, Mossad og mange andre etterretningsorganer bruker og har utvidet hans metoder for innhenting av data, nettverksbygging og politisk overlevelse. Jeg har også arbeidet med etterretning og krypteringsrelaterte programmer, men grunnet min taushetsplikt, kan jeg ikke dele detaljer omkring dette med dere.

Men jeg kan på den annen side forsyne dere med aktuell detaljert informasjon om svarte prosjekter. Mitt engasjement med utvikling av Stealth-fly gjennom svarte prosjekter er fortsatt klassifisert, men jeg kan fortelle dere at jeg er den eneste person hittil som kan bevise at jeg har jobbet ved den topphemmelige Groom Lake Air Base, innenfor Area 51. Jeg har tidligere bevist at jeg har innehatt stillingen, treningen og sikkerhetsklareringen til å være der.

1. Den første av vennene mine, som nå er død, var tidligere ansatt i NSA (National Security Agency) ved TREAT-avdelingen. TREAT står for Tactical Reconnaissance Engineering Assesment Team. Han jobbet også for DOE (Department Of Energy) som National Security Investigator. Denne stillingen var egentlig for å dekke over hans virkelige engasjement for NSA. Jobben hans besto i å overvåke personer med Top Secret- og "Q"-klareringer ved Los Alamos National Laboratory, Sandia National Laboratories, White Sands Testing Ground, Nevada Test Site og Nellis Range som inkluderer Area 51.
2. Den andre av vennene mine jobbet tidligere direkte for NSA med Electronic Intelligence og ble senere ansvarlig for leveranser av etterretningsutstyr til forsvaret.
3. Den tredje av vennene mine er en tidligere pilot for SR-71 og testpilot for USAF ved Edwards Air Force Base.
4. Den fjerde av vennene mine og jeg gjorde tjeneste sammen under Vietnamkrigen og jeg har kjent ham siden tidlig på -70 tallet. Hans far jobbet nærmere 20 år for NSA.
5. Den femte av vennene mine, som også nå er død, var ansatt i DoD (Department of Defense) og er utdannet elektronikk-ingeniør. Han har jobbet med Top Secret utviklingsprosjekter som innebar Elektroniske Mottrekks Tiltak, Radar Målsøking og Varslingsutstyr, ECM Støysendere og Infrarøde Mottagere.

Det berørte oss alle, da vi fant ut at vi alle hadde opplevelser som innebar merkelige fenomener, ekstremt avansert teknologi og vært vitner til kontakt med Uidentifiserte Flyvende Objekter som det ikke tidligere hadde blitt rapportert om.

I 1990 hadde jeg ingen intensjoner om å skrive om mitt engasjement i Black Projects på grunn av de edene jeg hadde avlagt overfor myndighetene. Jerald, en av de fem vennene mine, spurte om jeg hadde hørt om det flyvende triangelet. Så klart jeg hadde hørt rykter om et delta- eller flaggermusvinge-formet fly som ble testet ved Groom Air Base. Jerald sa at en tidlig testmodell ble observert av flere hundre personer over Hudson Valley midt på -80 tallet; at det var en rekke UFO-observasjoner i Belgia og at flere tusen mennesker hadde observert triangelet og jakten på det av F-16 jagere som senere fulgte.

I de følgende fire år skrev hver av oss ned så mye som mulig av informasjon om merkelige fenomener og usedvanlige observasjoner. Mye av det mine venner og deres kontakter skrev ned var skremmende.

Chuck, som var pilot for SR 71, fortalte om en hendelse han hadde hatt på -70 tallet under en overvåkingsflight. I en høyde av 74.000 fot og i en hastighet på Mach 3 ble han oppmerksom på noe som blinket på høyre side av vingen hans. Svevende over vingetippen så han en ball av tett plasma-liknende lys. Ballen skinte så sterkt at øynene hans ble såre etter bare å ha sett på den noen få sekunder. Han forsøkte å bruke UHF-, HF- og VHF kommunikasjonsutstyret, men ingenting fungerte. Han så på lyskulen som uten vanskeligheter kretset omkring flyet hans. På et tidspunkt plasserte lyskulen seg foran luftinnsugnings-inntaket og svevet der i flere sekunder. Det enorme luftdraget burde ha suget inn og knust dette merkelige objektet, men den syntes uberørt. Lyskulen fulgte ham helt tilbake til Beale AFB, og posisjonerte seg rundt omkring flyet hans, som for å undersøke det, og forlot ham først da han hadde flybasen i sikte. Det forsvant med en stadig økende hastighet så lenge han kunne se det.

Han fortalte til meg at denne lyskulen helt klart oppførte seg på en intelligent og kontrollert måte. Jeg har hørt dusinvis av liknende historier fra andre piloter om disse Foo-fighterne som de ble kalt under II.verdenskrig.

I 1944, mens vi slåss mot tyskerne og japanerne, rapporterte flygere om mystiske lysblaff og sterke orange og røde lys. Disse lysene beveget seg hurtig, var under en form for kontroll og kunne plutselig stoppe og dernest sveve, for siden hurtig å forsvinne. Foo betyr ild på fransk, og pilotene kalte da disse uforglemmelige lysende kulene, som kunne stige vertikalt, akselrere og foreta vendinger i hastigheter som innebar store G-krefter, som intet fly eller menneske kunne tåle på den tiden for Foo-fightere.

Ikke langt fra den engelske MacRahanish Air Force Base ble et triangulært flyvende objekt observert over Skottland. Denne flybasen har det gått rykter om at er et senter for uttesting av Black Project- utviklede fly. Basen er også en Stand By base for NATO.

Personell fra RAF har fortalt at de i 1997 så et triangulært fartøy over RAFB Boscombe, og at et slikt fartøy styrtet over Boscombe Down i 1994. Et rykte går på at det flyvende triangelet som ble sett i Belgia var stasjonert ved Boscombe Down og Royal Naval Air Station Yeovilton, hvor andre observasjoner av triangulære farkoster har blitt gjort.

RAF har en lang historie av tett samarbeid med amerikanske svarte amerikanske Aerospace-programmer. Nøkkelpersonell ved RAF og britiske forskere har vært involvert ved Groom Air Base siden 1957 og U-2 programmet.

For et par år siden skrev det britiske magasinet UFO Reality dette om de flyvende tiranglene; " En sjef i BBC fortalte at det eksisterer en såkalt D-Notice på rapporter om disse triangulære farkostene. D-Notice betyr at enhver rapport, uansett hvor mange vitner, ikke vil bli meddelt gjennom noen form for media. I følge den BBC-ansatte produceren, som er ansvarlig for et av de mest populære vitenskapsprogrammene, beordret myndighetene denne sensuren gjennom å peke på de nasjonale sikkerhetslovene, som ønsker å beskytte nye militære prosjekter, og dermed å unnlate å rapportere om slike hendelser.

Sommeren 1976 ble jeg relokalisert fra Edwards AFB til Nellis AFB nord for Las Vegas hvor jeg oppholdt meg de neste 3,5 år. Jeg jobbet i hovedsak med F-15, Elektroniske Mottrekks Tiltak og Automatisk Test Utstyr. Jeg fikk høre rykter om flybaser på steder som ble kalt Mercury, Indian Springs og andre som ikke en gang hadde noe navn. Før sammenbruddet i Russland snakket ingen om deres klassifiserte jobbopplevelser, eller bedrev ryktespredning om Top Secret teknologi- og flytyper. De aller fleste av oss som hadde Top Secret klarering fortalte ikke en gang til kona hva man drev med på jobben, og hvor man jobbet. Jeg befant meg f eks 6 mnd i Vietnam mens kona trodde jeg befant meg på en skole i Colorado.

Jeg var en de få ved Nellis AFB som hadde Top Secret klarering med Crypto aksess. Jeg var sertifisert til bl a å arbeide med Mode 4 IFF ( et flysystem som reagerte på hemmelige, krypterte koder).

På grunn av en kombinasjon av tilfeldigheter og teknisk kunnskap, ble jeg beordret til et av disse stedene uten navn. Min overordnede fortalte meg at jeg skulle gå til et kontor på basen og melde meg, men visste ikke hvor jeg skulle eller hva jeg skulle arbeide med. Og la meg bare si at han ikke var særlig glad for at han ble "etterlatt i mørket" omkring mitt nye oppdrag.

Jeg dro en tidlig mandag morgen lenge før soloppgang. Klokken var 04.30 da jeg entret en mørkeblå Air Force buss hvor en ikke kunne se ut gjennom noen av rutene. Det var 28 andre personer med bussen, ikke inkludert de to sikkerhetspoliti mennene bevæpnet med M-16 automatvåpen og bussjåføren. Vi ble alle og enhver fortalt da vi entret bussen at; "Ikke snakk om bord på bussen, unntatt hvis du blir snakket til". Og det er ingenting som kan inspirere til lydighet som det å ha en M-16 pekende rett i fjeset på en. Etter en del timers fullstendig taushet var vi fremme ved destinasjonspunktet, og da vi steg ut av bussen ble vi fortalt at vi befant oss ved Groom Lake- Site 4.

I 1950 begynte byggingen av den superhemmelige Groom Lake-basen for å utvikle og teste CIAs U-2-spionfly. Stedet ble kalt S-4 og ligger sør for Groom Lake. Area 51 ligger nord for Groom Lake og tilhører Nellis Test Range. Siden 1950 har alle avanserte flytyper blitt testet her, slike som SR-71, B-2 og nå det triangulære flyet TR-3B Astra.

For tiden blir et par tusen arbeidere daglig flydd inn til Area 51, fra McCarren Air port i Las Vegas og fra Edwards AFB i California. Andre bytter fra fly til buss ved den nordlige inngangen utenfor byen Rachel, og andre bytter på samme måte ved Indian Springs eller Mercury som ligger sør for Las Vegas.

Kort tid etter at jeg hadde begynt å arbeide der, oppdaget jeg når jeg skulle fjerne en modul fra et multippelt arrangement av kommunikasjonsutstyr til en satellitt, at det blant kablingen på innsiden befant seg en forseglet enhet på størrelse med en dokumentmappe med NSA identifikasjonsplate på. Ved nærmere inspeksjon fant jeg en annen plate hvor det sto Direct Orbital Code Link på. Jeg syntes dette var rart ettersom satelitten var del av en digital kommunikasjonslink brukt utelukkende til å kommunisere med hemmelige Air Force fly. Det var ukjent for meg på den tiden av noe militært romprogram som ikke var relatert til NASA. Husk at dette var på slutten av -70 tallet, og at romferga ikke fløy før i 1981.

Av ren nysgjerrighet koblet jeg den mystiske enheten fra, og tok av bakplaten. Til min forbauselse oppdaget jeg seks store integrerte kretser, hvorav den største, som var på størrelse med en Zippo-lighter, hadde over 500 hårtynne ledere tilknyttet seg. Denne IC-kretsen var stemplet med årstallet 1975. I 1975 hadde den raskeste computeren en hastighet på 4 millioner kalkulasjoner pr.sekund. Denne enheten hadde en hastighet på 1 milliard kalkulasjoner pr.sekund. Denne type av prosessorer, med slike kalkulasjonshastigheter, så jeg ikke før det var gått over et tiår, og da var det ved et Top Secret aeronautisk utviklingsprogram ved ITT.

I forbindelse med denne chipen traff jeg i 1979 en mann som hadde blitt litt for glad i flasken, og som derfor ble avskjediget fra jobben sin ute i ørkenen ved Groom Lake. Han fortalte til min forbløffelse om et ubemannet fly som, på ryggen av en B-52, ble skutt ut i rommet for siden å lande på Nevada Test Site. Han fortalte meg så at; "farkosten ble fjernstyrt, og kommunikasjonen med flyet ble gjort med DOCILE-utstyret ved Groom Lake, du vet Direct Orbital Communications Link". Bingo, det var jo akkurat dette utstyret jeg hadde sett noen år tidligere.

I messehallen ved Groom hørte jeg ord som Lorentz-kraftfelter, pulsdetonasjon, syklotronisk stråling og kvasi krystall energilinser. Jeg ble fortalt at kvasikrystaller var nøkkelen til et helt nytt felt av fremdrifts- og kommunikasjonsteknologier. Jeg vil forklare dere nærmere om de fysiske, optiske og elektriske egenskapene ved disse kvasikrystallene.

I en publikasjon fra 1984 hvor oppdagelsen av kvasikrystallen og hva den er kom frem; to distinkt forskjellig metalliske krystaller bundet symmetrisk sammen. I klassisk krystallografi er en krystall definert som et tredimensjonalt periodisk arrangement av atomer med forflytninger av periodisiteten langsmed de tre hovedaksene; høyde, bredde og lengde. Siden kvasikrystaller mister periodisiteten langs minst en akse, er det ikke mulig å beskrive dem i et tredimensjonalt rom like lett som normale krystallstrukturer. Derfor blir det vanskeligere å finne matematiske formalismer for tolkningen og analysen av diffraksjonsdataene (avbøyningen av stråler). Før oppdagelsen av kvasikrystaller i 1984 viste den britiske matematikeren Roger Penrose en måte å dekke en flykropp på med to ikke-periodiske typer av fliser. Etter at kvasikrystallene ble oppdaget merket man seg den store overenstemmelsen mellom de ikosa-hedrale kvasikrystallene og det tredimensjonale Penrose mønsteret.

Fjorten år av studiet av kvaikrystaller har etablert eksistensen av en mengde stabile og metastabile kvasikrystaller med fire, åtte, ti og tolvdobbel symmetri, med merkelige strukturer og interessante egenskaper. Nye verktøy har måttet bli utviklet for studier og beskrivelser av disse særegne materialene.

Jeg fant ut at den hemmelige forskningen har ført til at kvasikrystaller er lovende kandidater for lagring av store mengder energi, til bindemiddel mellom forskjellige metaller, til termiske barrierer, til eksotiske kledninger, til infrarøde sensorer, til applikasjoner til høyenergilasere og til elektromagnetiske apparater. Noen legeringer med høy styrke, samt en del kirurgiske verktøy er allerede på markedet.

En av de historiene jeg hørte, og som ble fortalt meg mer enn en gang, var at en av de to krystallparene som ble brukt til fremdrift av Roswell-romskipet var et hydrogenkrystall. Inntil nylig var det utenfor vår rekkevidde å lage et hydrogenkrystall. Nå er dette blitt til virkelighet. I et Top Secret program, under DOE, har det siden 1994 blitt utviklet en metode til å produsere hydrogenkrystaller.

Gitterverket i hydrogenkrystallet, og et annet materiale som ikke har noen betegnelse, danner basisen for plasmaskjold fremdriften for Roswell fartøyet, og var en integrert del av det biokjemisk konstruerte fartøyet. En myriade av avansert krystallografi, som ikke en gang ble drømt om av forskere, ble nå oppdaget av forskere og ingeniører som evaluerte, analyserte og forsøkte å rekonstruere Roswell fartøyet, samt åtte andre fartøyer som har krasjet siden 1947.

Og nå til rosinen i pølsa; den nå operasjonelle TR-3B flyvende triangel. Om natten den 30.mars 1990 bestemte en kaptein i det belgiske nasjonale politi seg for å forfølge rapportene som hadde kommet inn om trekantformede UFOer. To radarinstallasjoner; en fra en forsvarsgruppe innen NATO, og den andre en belgisk sivil og militær radar, bekreftet begge også rapportene.

Det var ypperlige atmosfæriske forhold og ingen mulighet for falske ekkoer grunnet temperaturinversjoner. Ved fem-tiden på morgenen registrerte radarskjermene på to F-16 jagere det flyvende trianglet og låste seg på objektet.

Seks sekunder etterpå økte objektet hastigheten fra 280 km/t til 1.800 km/t. På samme tid sank det i fra en høyde på 3.000 m ned til 1.700 m, så ned til 200 m, noe som gjorde at F-16 jagerne mistet "Lock On".

Denne manøvren skjedde i løpet av under et sekund. Akselrasjonen ble kalkulert til å være 40 G, noe som vil være 32 G over det en menneskelig pilot kan klare.

I motsetning til hva en skulle tro, så oppstå det ikke noe noe lydmurssjokk ved det flyvende triangelets manøver. Dette fenomenale politi- og røverdrama ble observert av 20 politimenn og hundrevis av andre vitner, som alle så det trekantede objektet og de to F-16 jagerne. Jakten gjentok seg to ganger til i løpet av den neste timen.

I Belgia er all informasjon om denne episoden gjort offentlig, i motsetning til myndighetene i USA, som ikke innrømmer noe som helst om UFOer, selv ikke om de er våre egne.

Jerald, som jeg har nevnt tidligere, sa at han aldri kan glemme den "alien looking" TR-3B som han så på bakken ved Papoose Lake. Farkosten kom uten en lyd over rullebanen ved Groom Lake i retning mot Papoose Lake, stoppet for så å sveve i nærmere 10 minutter før den forsiktig, fremdeles uten en lyd, landet på betongunderlaget. Til tider glødet en korona av sølvblått lys rundt den massive TR-3B. Den operasjonelle modellen måler 600 fot på tvers. Prototypen av det flyvende triangelet var på 200 fot og fløy allerede på begynnelsen av -90 tallet. Det trekantformede, atomdrevne fartøyet ble utviklet under kodenavnet Aurora, finansiert av penger fra SDI-prosjektet (Strategic Defense Initiative) og fra The Black Budget.

Aurora er det hittil dyreste og hemmeligste utviklingsprosjekt noensinne. Det er finansiert og operasjonelt styrt av The National Reconnaissence Office, NSA og CIA. Det flyvende trianglet ble virkelighet i løpet av -80 tallet, og er det utviklingsprosjektet som inneholder mest av rekonstruert "alien" teknologi.

Den ytre kledningen er bygget opp av elektro-kjemiske materialer, og som reagerer på RF radarstimulanser ved å kunne forandre refleksjon, farge og signalmengde. TR-3B er det første fartøyet som bruker kvasikrystaller som kledning. Denne huden av polymerer, sammen med fartøyets innebygde Electronic Counter Measures, vil optisk kunne få TR-3B til å se ut som et mindre fartøy, eller en flyvende sylinder, eller at den på radar kan fortone seg som silhuetten til en mengde forskjellige andre typer av fly, intet fly, eller to fly på forskjellige steder. Det finnes noe deklassifisert materiale om "electro-chromatics" som vil kunne forklare disse effektene nærmere.

En sirkulær, plasmafylt ring kalt The Magnetic Field Disrupter (MFD) omkranser den roterbare cockpiten. Denne plasmaen, som er kvikksølvbasert, er satt under trykk til 250.000 atmosfærer ved en temperatur på 150 grader Kelvin, og siden akselrert til 50.000 omdreininger pr.minutt for å kunne skape en superledende plasma med resulterende gravitasjonsendringer.

MFD-teknologien genererer et magnetisk virvelstrømsfelt som endrer eller nøytraliserer gravitasjonseffekten i nærheten med inntil 90%. Dette er ikke det samme som antigravitasjon, da antigravitasjon frembringer en frastøtningskaft som kan brukes til fremdrift. MFD-utstyret derimot genererer en endring av jordens naturlige gravitasjonskraft på massen innenfor den sirkulære akselratoren. Akselratorens masse og all masse innenfor den, så som mannskapet, MFDen, diverse elektronisk utstyr, den kjernefysiske reaktoren og miljøsystemer, får sin masse redusert med 90%. MFDen i TR-3B gjør at farkosten blir ekstremt lett og i stand til å utmanøvrere alt som finnes av konvensjonelle fly, unntatt de ekte utenomjordiske UFOene. TR-3B er ment å operere i store høyder, fra 120.000 fot og oppover. Opp til denne høyden kan den holde en hastighet av inntil 9 mach. Over denne høyden kan den plukke opp mer fart, bare avhengig av hva mannskapet kan tåle av G-krefter. Det betyr at fartøyet kan gå svært fort, da all masse allerede er redusert med 90%, så en kan anta at farkosten kan foreta manøvrer inntil 40 vanlige G. Dette vil da føles som 4 G for mannskapet. I den senere tid har NASA og russerne innrømmet betydelige gjennombrudd innen teknologi som bruker plasmaskjold til romfarkoster. Hvis du er kjent med historien om de hemmelige svarte prosjektene, vil du vite at når NASA begynner å forske på noe, er det allerede gammel eller bevist teknologi. NASA er blitt stebarna i forskning og utvikling etter romfergeprogrammet.

Fremdriften av fartøyet skjer gjennom tre skyvekraft-moduler som er plassert i hvert hjørne av trekanten som utgjør fartøyets underside. De tre skyvekraft-modulene er egentlig rakettmotorer som bruker hydrogen eller metan og oksygen, eller en blanding av disse elementene som drivstoff. Rakettmotorene kan operere innenfor atmosfæren med skyvekraft fra atomreaktoren, i den øvre atmosfæren med hydrogenet som fremdriftsmiddel, og utenfor atmosfæren med en blanding av hydrogen/oksygen. I et flytende hydrogen/oksygen rakettsystem, består 85% av dette oksygen. Den nukleære termiske rakettmotoren bruker hydrogen til fremdrift, forsterket med oksygen for å kunne levere mer kraft. Kjernereaktoren varmer opp det flytende hydrogenet, og sprøyter samtidig inn flytende oksygen i supersoniske dyser, slik at hydrogenet brenner samtidig med oksygenet i etterbrenneren.

Fra evolusjonen av eksotiske materialer, avansert flyelektronikk og nye fremdriftsmaskiner kom Stealth-flyene. Sprang innen teknologien har blitt gjort ved å kunne rekonstruere nedstyrtede utenomjordiske fartøyer. Kontrollen over dette materialet, og den påfølgende forsknings- og utviklingsfasen av diverse prosjekter ligger ved det superhemmelige laboratoriet kalt Defense Advanced Research Center (DARC) lokalisert ved Area 51 - Site 4.

Jeg mener at den nylig avdøde Philip Corso, som fortalte om myndighetenes engasjement i utenomjordisk teknologi gjennom boken The Day After Roswell, var en ærlig mann, som beskrev hvordan det utenomjordiske materialet ble fordelt til industrielle og militære foretak for forskning og utvikling.

Når du leter omkring på internettet vil du finne mange interessante nye ideer og forskning innen fysikk, som f eks om kvasikrystaller. Fra Herberts bok om ormehull i universet, som kan bety at reiser raskere enn lyset er en mulighet, til Puthoffs teori som antyder at gravitasjon er en konsekvens av vakuum elektromagnetiske nullpunks svingninger, til Podkletnov og Neiminens rapport om superleder eksperimenter med usedvanlige beviser for et mulig gravitasjonsskjold, er det blitt stadig vanskeligere å holde tritt med fremskrittene innen vitenskap og teknologi.

Takk for at dere ville ha meg her.

* Se artikkel; Den amerikanske skyggeregjering: identifisering og analyse av Dr. Richard Boylan