Fra laksetrapp til flyvende tallerkener

Victor Schauberger og hans utnyttelse av naturens sykloide bevegelsesmønster

Naturforskeren, oppfinneren og filosofen som skuet dypt inn i naturens innerste hemmeligheter, og som ville gi menneskeheten retningslinjer for skapelsen av en ny og livsvennlig teknisk utvikling basert på sine egne teorier og erfaringer av naturens liv og funksjoner.

av Pål Aune og Tharald Beck

Victor Schauberger (1885-1958), en av de fremste vitenskapsmenn som Tyskland har frembrakt, var en stor naturvenn og et originalt og uvanlig menneske med storslåtte, ofte revolusjonerende ideèr. Han var en lidenskapelig forsvarer av vannet, skogen og den fruktbare jorden. Schauberger var den aller første naturverner allerede så tidlig som på 1920-tallet. Han så på naturen på en helt annerledes måte enn sine samtidige. Han så hvordan naturen selv bygger opp en harmoni hvor alt avhenger av alt og alt tilpasser seg alt. Senere i livet, da han var blitt berømt og mange av hans oppfinnelser var blitt virkelighet, sa han om sin tro på naturens naturlige oppbyggende krefter at man "først skulle studere naturen og siden kopiere den teknisk". Han mente at teknikkens oppgave ikke var å korrigere naturen men å etterligne den. Hendelser i naturen, som ikke har blitt berørt av menneskehender, gir oss en pekepinn for skapelsen av en ny teknikk, mente han. For å gjøre dette trengs en god iakttagelsesevne. Vi må forstå naturen for å kunne kopiere dens bevegelsesprosesser, sa han.

Laksetrappen og de eggformede stenene……

En av hans første oppdagelser var hvordan laksen benytter kreftene i vannet til å overstige tyngdekraften. Han så at laksene benyttet en hittil ukjent energi i vannet. Han forteller selv; "En månelys tidlig vårnatt var jeg på jakt etter tyvfiskere. Jeg tok en rast ved et vannfall og ble der vitne til noe som utspilte seg så hurtig at mine tanker knapt kunne følge med. I det klare måneskinnet så jeg hver bevegelse som de tallrikt forsamlede fiskene gjorde i vannet. Plutselig løste fiskestimen seg opp. Årsaken viste seg å være en særdeles stor laks som kom svømmende opp mot vannfallet. Den begynte å svømme rundt den fallende vannstrålen i dansende og og vuggende bevegelser. Så forsvant den inn under den metallglinsende vannstrålen, men jeg fikk snart øye på den igjen. Laksen stod nå nesten rett opp i vannet og danset en vill sirkeldans inne i strålen som konisk smalnet av bakover. Plutselig sluttet den dansen og den svevde uten en bevegelse oppover vannfallet i en parabelbane. Når den hadde nådd banens høyeste punkt slo den over og havnet med et sterkt plask i vannet overfor fallet. Med et par slag av halen var den borte".

I en annen sammenheng sa han at et "vassdrag som i natur-riktige omgivelser og i en naturlig bevegelse bygger opp en spesiell energi som bl.a. strømmer i motsatt retning av vannet. Denne energien bruker laksene. I et dertil egnet vannfall kan man utskille denne energistrømmen som en lys kanal inne i vannstrålen. Laksen oppsøker denne energikanalen og blir sugd oppover". Han observerte også hvordan spesielt utformede stener som lå på bunnen av et vassdrag, ble sugd opp til overflaten av en virvel-energi. Han forteller; "Jeg trodde ikke mine egne øyne da en sten på størrelse med et hode begynte å bevege seg i sirkelbevegelser opp mot overflaten, dansende som laksen ved vannfallet. Stenen hadde en utpreget eggform. På et øyeblikk var den oppe ved overflaten der det raskt dannet seg en krans av is rundt den, hvorpå den lett vuggende svømte omkring i månelyset. Snart kom en andre og tredje sten opp, og alle hadde de den samme slepne eggformen som den første. Det lå andre stener tilbake på bunnen, men de hadde alle sammen kantete, ujevne former. Den gangen hadde jeg ingen anelse om den eiendommelige bevegelsesform som overvinner tyngdekraften".

Slike observasjoner som dette førte til at Schauberger stilte seg selv spørsmålene; hva er bevegelse? Og finnes det flere typer av bevegelsesmønster? Samt finnes det her grunnlag for en ny type vitenskap? Og frem fra hans grublerier og observasjoner vokste det langsomt frem teorier om de ulike bevegelsesmønstrene.

Bevegelsen mot liv eller død….

Schauberger kom etterhvert frem til følgende teorier;

Han mente at det måtte være noe feil i selve prinsippet bak vår tekniske utvikling, og at; "wir bevegen falsch", vi bruker en feilaktig form for bevegelse i vår teknologi. I tillegg mente han også at; "vår teknikk er en dødsteknikk. Foruten et forferdelig sløseri med kull og olje som har viktigere oppgaver å fylle i naturens husholdning enn å forbrennes i sinnsykt arbeidende maskiner, så etterlater denne teknikken seg ekskrementer, avfall, som forgifter og skitner til hele vårt livsrom. Atomkraften, sprengningen av atomer, er høydepunktet og samtidig sluttpunktet for den dødsteknikk som steg for steg fører menneskeheten mot undergangen".

Schauberger begynte på grunnlag av disse synspunkter i 30-årene å utvikle implosjonsmaskinen, en maskin som utvant energi, en positiv sådan, som finnes i overflod i luft og vann. I følge dette prinsipp så arbeider eksplosjonsmotoren sentrifugalt, på en uhyggelig sløsende måte. Implosjonsmotoren derimot arbeider sentripetalt. Den omdanner selv sitt drivmiddel av vann eller luft til energi. "Vitenskapen har oversett at energien er bi-polar, og at det helt enkelt er arten av bevegelse hos mediene jord, vann og luft som bestemmer hvilken art av energi som skal frigjøres. Det kan være den bioelektriske, sønderrivende, nedbrytende energiformen, eller den biomagnetiske, leviterende formen. Universiteter og høyskoler underviser bare i det ene sentrifugalt virkende bevegelsemønster som som trykk og temperatur til å stige og eksplodere. De kjenner ikke til motstykket. Det overveiende sentripetale bevegelsesmønster som får trykk og temperatur til å synke og som utløser hva ha kaller implosjonskraften, sa han".

Et møte med Adolf Hitler og dets følger…..

I 1934 hadde Schauberger et timelangt møte med Hitler hvor han la frem sitt syn på "den akademiske teknikkens villfarelser". Når han var ferdig spurte Hitler; "hva vil De så erstatte våre energimaskiner og metoder med!"? Schauberger svarte at "gi meg lokaler, personell og de maskiner og materiell jeg trenger, så skal De om noen måneder få se mine metoder for å frembringe energi. Så kan De selv avgjøre hvilke metoder som er de beste og utviklingsfremmende". Da spurte Hitler; men hvorfra tenker de å ta drivkraften til Deres energimaskiner? Schauberger svarte da at han ville ta det "fra vannet og luften der kraften finnes". Hitler trykket deretter på en knapp og statssekretær Keppler kom inn. Hitler sa så; "gi denne østerrikeren, som har ideèr som interesserer meg, det som han trenger for å bevise at han har rett".

Lakseturbinen og implosjonskraften……

Arbeidet med implosjonsmaskinen tok så til. Prinsippet for denne maskinen var at medier som luft og vann skulle føres gjennom spiralformete rør av et visst materiale og med et bestemt utformet tverrsnitt. Mediet skulle da ved et visst resonans-turtall begynne å bli skrueformet og konsentreres hvorved energi skulle frigjøres. Det fremgår av Schaubergers resonnement at han regnet med visse reaksjoner på atomnivå, noe liknende de forsøk med hydrogenfusjon som pågår i dag. Men i steden for at man i disse forsøk ved bruk av høyt trykk og temperatur vil presse sammen atomene og frigjøre helium og dermed en overskuddsenergi, ville Schauberger motstandsløst "skru" sammen sine medier slik han så det skje i naturen. Det er et faktum at han bygget to slike maskiner hvorav en "tok" av og ble ødelagt. Dette skjedde i 1943. Han hadde da blitt beordret til å infinne seg i Mauthausen konsentrasjonsleir, hvor han skulle melde seg for SS-standartenfürer Zereis. Denne meddelte ham at han hadde en personlig hilsen fra Himmler; "Vi har tenkt i gjennom Deres forskning og anser at det ligger noe i dette. De har nå valget mellom enten å stille Dem i ledelsen for et forskerteam, sammensatt av teknikere og fysikere blant fangene, for å utvikle maskiner som drives av Deres oppdagede energi, eller bli hengt". Schauberger valgte forklarlig nok det første alternativet og så ble et intensivt arbeide påbegynt.

Det prosjektet man påbegynte var en "flyvende tallerken" drevet av en "lakseturbin". Teknikken bak denne konstruksjonen var i følge Schauberger denne; "Om man fører inn vann eller luft…..i sykloide høyhastighets spinnende svingninger i sammenheng med visse katalysatorer så oppstår det en energi…som leviterer med voldsom kraft og som tar med seg den form som har skapt den med på slep. Om man tenker denne tanke helt ut…så får man den ideelle flyvende farkosten eller undervannsbåten….alt praktisk tatt uten noen som helst form for drivstoff".

Han beskriver selv de optiske effektene slik; "Allerede det første forsøket ble vellykket. Vår "flyvende tallerken" steg opp mot taket i laboratoriumet, leggende etter seg en blågrønn, senere sølvfarget lyskrans".

I februar 1945 nær Prague ble en større "flyvende tallerken" utprøvd. Denne nådde en høyde av 15.000 m. på tre minutter og oppnådde en hastighet på 2.200 km/t.

I 1956 skrev han i et brev til den tyske forsvarsministeren Strauss; "Få dager etter krigens slutt ankom en amerikansk avdeling som beslagla dokumenter og laboratoriemateriell. Selv ble jeg internert i 9 mnd., bevoktet av seks militær-politimenn". Den "flyvende tallerkenen" som ble beslaglagt og senere bragt over til Amerika i 1958 hadde en diameter på 1,5 m., veide 135 kg., og ble startet av en elektrisk motor på 1/20 hk. Den hadde en innebygget "lakseturbin" som kunne utløse en sterk løfteevne.

Slutten for Schauberger og hans livsverk…….

Schauberger og hans sønn Walter ble vinteren 1957-58 oppsøkt av to amerikanske agenter som "strengt fortrolig" fortalte at Schaubergers sak er Amerikas sak. Alle tekniske forberedelser hadde allerede blitt gjort for i stor skala å utvikle Schaubergers oppdagelser. De to ble fløyet til et øde område i Texas, nær Red River, hvor de ble isolert fra omverdenen. Postgangen ble sensurert og ingen telefoner ble tillatt verken ut eller inn. Schauberger ble nå "tvunget" til å nedskrive alt han visste om sine oppdagelser med løfte om å kunne returnere til Tyskland innen tre mnd. Da de tre mnd. hadde gått og Schauberger hadde holdt sin del av avtalen, krevde han å få returnere sammen med sin sønn til Tyskland. Men nå het det fra amerikansk side; "med tanke på det gledelige resultatet av vår eksperts undersøkelser av Deres arbeide, må De og Deres sønn forbli her. Dere kommer begge til å bli plassert et sted i Arizonas ørken de nærmeste årene". Dette skammelige tilbudet opprørte naturligvis Schauberger og sønn, og de nektet å være med på noe slikt. En sjef for "Gruppen", en viss Mr.R.D., dukket opp og fremla en kontrakt som sa at "Schauberger måtte forholde seg helt taus med sine oppdagelser, og at dokumenter og materiell ble i sin helhet overlatt til amerikanske myndigheter som sto fritt til å overdra dette til andre grupper". Walter Schauberger ble fortalt at hvis han ikke forholdt seg taus, så "kunne han nok bringes til taushet av våre agenter i Europa!".

Bitter, syk, insolvent og totalt fratatt sitt livsverk returnerte Victor Schauberger og hans sønn til Tyskland i 1958 hvor han døde kort tid etter hjemkomsten. De siste ordene han sa var; "- Alt tok de fra meg, alt. Jeg eier ikke engang meg selv -".

 En tragisk slutt for et stort åndelig og teknisk geni som hadde en livslang drøm om å forsyne menneskeheten med en oppbyggelig og livsvennlig teknologi, og ikke en destruktiv, forurensende og til slutt dødelig teknologi som brukes i dag.