MENNESKENE og

Donald Menzel MJ-9

-HISTORIEN

En lokal bonde ved navn Mac Brazel fant, dagen etter at det kraftigste uværet i manns minne hadde feid over territoriet, et bredt spor på en av beitemarkene sine. Sporet var en bred og dyp fure og fortsatte flere hundre meter bortover. I tillegg lå det strødd, rundt omkring furen, tusenvis av merkelige metallbiter som glinset i solen. Han samlet noe av det opp og dro inn til byen for å rapportere til den lokale sheriffen om det merkelige funnet. Sheriffen, George A Wilcox, fant det han så, samt Brazels historie, så bemerkelsesverdig at han ringte ut til Roswell Air Army Field for om mulig å kunne bli litt klokere omkring hva dette merkelige materialet var, og om Mac Brazels historie ikke bare var fyllerør. Major Jesse Marcel og basens etterretningsagent William Blanchard, reagerte raskt på telefonsamtalen med sheriffen. De visste nemlig om Kenneth Arnolds observasjon av ni "flygende tallerkner", en betegnelse som ble udødeliggjort av pressen etter denne hendelsen, ved Mount Rainer den 24.juni samme år. Kanskje dette kunne være bekreftelsen på at disse flyvende dingsene virkelig fantes. Mac Brazel hadde også lest om Arnold og de "flyvende tallerknene" hans, så han nevnte for sheriffen at det kankje var en av disse som hadde styrtet på ranchen hans. Han visste også om at det militære testet ut forskjellige hemmelige våpen, blant annet hadde han ved flere anledninger hørt prøvesprengninger av atombomben under krigen, selv om han da ikke visste hva det var. En annen ting han også visste var at det militære slapp ut ballonger av forskjellig art. Flere av dem hadde ramlet ned på eiendommen hans, og han hadde ved tidligere anledninger fått dusør av det militære for funnet av dem. Kanskje var det penger å få for dette merkelige materialet, som besto av både bjelker og folieliknende materiale? Bjelkene og "folien" kunne ikke settes fyr på, ikke ødelegges med en slegge, og alle bitene, uansett størrelse, var ultralette. Han oppdaget også, hvis han tok "folien" i hånden og knyttet neven, så ble materialet til en liten kule, akkurat som med sølvpapir. Men åpnet han hånden, så brettet "folien" seg ut av seg selv, og antok sin opprinnelige form. Både Marcel og Blanchard oppdaget også disse merkverdighetene, og forsto straks at dette ikke var noe "vi", altså amerikanerne, hadde laget. Kanskje var det russisk eller japansk? Men utenomjordisk? Nei, det var foreløpig for søkt. Men de satte rutinene i gang. Området ble sperret av, og "støvsuget" for det merkelige materialet. Mac Brazel ble internert på flybasen for flere dager og avhørt inngående om funnet. Han hadde bare for et par dager siden vært intervjuet av både den lokale avisen og radiostasjonen omkring funnet, og der sagt at det kanskje var en "flygende tallerken" som hadde drattet ned på eiendommen hans. Det "overbeviste" det militære ham om at det ikke var. Et par dager etter at det militære hadde sluppet han fri, dukket han opp i byen med en splitter ny Ford Pickup. Var det snakk om en bestikkelse? I hvertfall ble han igjen intervjuet om funnet, men da var det snakk om rester fra en alminnelig værballong han hadde funnet. Han ville bare ha det litt moro sa han, og derfor hadde han sagt dette om den "flygende tallerkenen". Herfra og videre fremover i tid blir det lagt et tonnstungt lokk på saken. Ikke før på –70 tallet skal folk igjen høre om Roswell. Stanton Friedman starter et skred da han begynner å undersøke saken. Den ene etter den andre, både militære og sivile personer, står frem og forteller om deres rolle i saken. Og historien blir bare mer og mer komplisert og innfløkt.

-GRUPPEN

I følge Friedman blir en gruppe av spesialister fra mange vitenskapelige felter satt sammen i 1947 for å undersøke, kontrollere og styre alt materiale angående Roswell, Kenneth Arnold og de mange menneskene som etter hvert står frem og forteller om merkelige flyvende gjenstander både på dagtid og nattestid. Gruppen, som får navnet Majestic, består av 12 personer, hvorav alle er eksperter på hvert sitt felt. Alle får den høyeste sikkerhetsklarering som finnes i USA. Utad, til presse og publikum, benektes eksistensen av de "flygende tallerknene". De er bare vanlige eller uvanlige naturfenomener, hallusinasjoner, fyllerør, myrgass, Venus eller stjerneskudd. Men innad biter de i konferansebordet. Hva er det vi har med å gjøre her? Er det russerne eller japanerne? Men hva da med de merkelige vesenene som ble funnet? Gruppen vet nemlig at det Mac Brazel fant var vrakrestene fra et større skip som hadde eksplodert i luften. Men noen kilometer unna ble det funnet et delvis intakt mindre fartøy, klint opp mot en fjellvegg. Utenfor og inni dette fartøyet lå fire små kropper, hvorav noen levde mens andre var døde. De var små, tynne, hårløse, med seks fingre og et enormt hode. De som lever holder fast i noen bokser og jamrer av smerte og sorg. En av boksene blir tatt fra et av vesenene ganske så brutalt. Vesenet blir slått til det gir fra seg boksen. De døde og de levende vesenene blir frakte bort. Det samme blir det forulykkede lille fartøyet. Vrakrester, vesener og fartøyet blir fordelt rundt omkring i USA, og blir gjenstand for undersøkelser under de strengeste sikkerhetsrutiner. Det blir opp gjennom årene til tonnevis av dokumenter, hvorav Stanton Friedman, gjennom lange og anstrengende måneder på mange biblioteker og andre steder, finner en rekke dokumenter som både er tvetydige og direkte. Han finner navnene på personene i gruppen, hvorav noen av dem synes høyst merkverdige til å være med i denne gruppen, særlig professor Donald Menzel. En anti-UFOist utad til presse og publikum, men høyst respektert for sine astronomiske kunnskaper. Han var professor i astrofysikk ved Harvard University, og etter hvert skrev han tre anti UFO-bøker. Hva hadde så denne mannen i Majestic 12 å gjøre? Friedman fant ut at Menzel bl.a hadde jobbet for CIA (Central Intelligence Agency), var "bestevenn" med John F Kennedy, hadde Top Secret og Ultra Secret klarering av NSA (National Security Agency) og var en mester i krypteringsarbeide under II.verdenskrig. Altså slett ikke bare en astronom. Andre i gruppen skulle slett ikke heller vært der, sett etter hva de drev med offisielt, men Friedman fant ut at også disse hadde ukjente sider ved seg.

Nedenfor finnes navnene på alle de opprinnelige medlemmene av Majestic 12 og hva deres oppgave i gruppen var.

DOKUMENTENE

Med dette laget av hjerner kan man komme langt. Alle personer har hatt enestående karrierer, og har innehatt de viktigste stillingene innen de amerikanske militære og sivile institusjoner. At akkurat disse mennene ble valgt ut for akkurat dette formålet; å bli i stand til å håndtere UFO-fenomenet, er ganske logisk. Eller er det hele en gedigen bløff? Dyktig iscenesatt av en eller flere ukjente personer? I tilfelle må den eller de være like så kunnskapsrike som enhver av "gruppens" medlemmer. La oss ta en titt på de etterhvert så berømte dokumentene. Innholdet viser i hvertfall en oversikt og innsikt i UFO-fenomenets historie uten like. Alle de opplysninger som blir gitt i dem holder vann. Det blir for omfattende å gå i detalj omkring dette, men man kan på internettet og gjennom hyllemeter på bøker finne ut at opplysningene stemmer.

Jeg er i hvert fall overbevist om dokumentenes ekthet. Jeg har selv ved flere anledninger sett UFOer, og VET om deres eksistens, og jeg har studert fenomenets mange sider siden jeg var 15 år. Dette var en digresjon fra min side, men jeg føler at disse dokumentene forteller SANNHETEN om en gruppe høyt kvalifiserte mennesker, de beste faktisk, som ville være i stand til å løse de mange hittil uforklarlige sidene ved fenomenet. Det er bare forferdelig synd for menneskeheten at vi ikke skal kunne delta i denne prosessen; å finne ut av hvem det er som besøker oss, hvorfor og hvordan.