INTERVJU AV LILLI BENDRISS

Vi har tidligere informert om at vi i hvert nummer av "UFO-nytt" skal intervjue en eller flere personer som har interessant og viktig informasjon å komme med.

I forrige nummer intervjuet vi Johan Atle Lein, denne gang besøkte NETI ved Kjell Arne Høviskeland Lilli Bendriss hjemme i Oslo.

Jeg var 8 år gammel, og det var enten 26 eller 27 desember, jeg skulle på juletrefest på landet og vi barna gikk sammen med et par voksne da vi fikk øye på en stor "stjerne" som henger over fjellkammen. Vi stopper alle opp for å se på denne "stjerna". Plutselig gjør denne "stjerna" et hopp på skrå bortover, så stopper den, så går det en fem-seks minutter, så gjør den et nytt hopp, denne gangen i den andre retningen slik at den hopper i et sikk-sakk mønster. I løpet av 15 minutter gjør denne stjerna slike bevegelser. Så begynner den å gå nedover fjellsiden, på forsiden av fjellet og den forsvinner bak en kirke, og vi barna som så dette begynte å lure på om det var en engel som kom ned. Selv tenkte jeg at det var en UFO fra en annen planet.

Fra jeg så denne "stjerna" til jeg var rundt 10 år gammel blødde jeg mye neseblod. Legen mente at jeg kunne ha fått et slag mot nesebenet.

Den andre observasjonen jeg hadde var da jeg var 11 år og jeg var på hytta til mine foreldre der jeg bodde alene med min kusine på 12 år. Jeg drømte om at vi gikk fra Ørstavik-bygda på en vei da jeg hørte en buldring i fjellet. Jeg stopper opp og ser opp mot fjellet, og opp på himmelen over fjellet så kommer det frem en skikkelse. Denne skikkelsen vokser og vokser og det er en slags Jesus-skikkelse. Den er så stor at det virker som om den er 100 meter høy. Den strekker ut armene sine og jeg trodde at "dette er dommedag". Jeg ser meg rundt for å se om det kommer noen døde mennesker, slik det blir fortalt at det gjør når dommedagen er kommet, men jeg ser ingen. Jeg var helt alene og jeg trodde at denne mannen skulle hente meg. Så var drømmen over og da jeg våknet om morgenen virket drømmen ganske levende for meg. Jeg forteller den til min kusine. Det skjedde ikke noe denne dagen, men kvelden etter så ble drømmen virkelighet. Jeg og min kusine går ned til Ørstavik, vi går sammen med en kjæreste som vi begge var forelsket i, men han var mest interessert i min kusine. Jeg sakker akterut og de to går lenger og lenger fra meg, de forsvinner rundt en sving og jeg befinner meg på det samme stedet hvor drømmen min hadde utspilt seg. Det begynner å buldre og jeg blir livredd og tar bena fatt. Det var et steinras som skapte buldringen. Men på grunn av at det manifisterte seg akkurat på samme sted så husker jeg alltid denne drømmen.

40 år etterpå er jeg i Gibraltar, et sted jeg har hatt mange sterke UFO-opplevelser. Så kalt "tilfeldig" kommer jeg i kontakt med en mann på 65 år som er formann i en UFO- forening i Gibraltar. Han er en pensjonert politimann og har hatt sterke opplevelser på sine vakter der han har sett store UFOer/ lyskuler gå ned i sjøen og forsvinne utenfor Karis. Denne mannen blir jeg introdusert for og han ble kjent i Spania fordi han fikk en telefonoppringing hvor en stemme sier til han at de er fra et sted i rommet. De ringer helt fysisk gjennom telefonen til han og sier til han at han skal spille på lotto der han kommer til å vinne en stor sum penger, og denne summen skal du gi fra deg til de mest trengende som du kjenner til. Han vant 12 millioner kroner og han gav fra seg alt! Han holdt på å bli skilt. Det ble mye oppstand rundt dette når han kom på TV hvor han fortalte at han hadde fått en telefon fra de utenomjordiske. Så når han, som kun snakker spansk, møter meg sammen med en tolk, så gjenkjenner jeg øynene hans og vi blir beveget begge to. Han er veldig skeptisk til å møte meg fordi han har opplevd mye misbruk av sin egen person. Men når han ser meg og blir fortalt at jeg er fra Norge og at jeg har kontakt, så nikker han på hodet og sier at han ser at jeg har kontakt. Så ber han om å få røre ved meg. Han bøyer seg ned og berører anklene mine, ved siden og ved tinningen. Så sier han til meg at jeg er blitt utvalgt og at jeg hadde en bevisst kontakt første gang da jeg var 11 år. Han forteller videre at jeg hadde en lysopplevelse som jeg husker og at det var den første kontakten med meg da jeg ble tatt opp. Jeg sier at jeg ikke hadde noen lysopplevelse, men da tenkte jeg ikke på drømmen som jeg hadde hatt. Han forteller videre om at de utenomjordiske hadde undervist meg hele tiden, på natten i en ubevisst tilstand, men nå som du er voksen skal du jobbe bevisst og være med på å spre informasjon og du vil da ha en telepatisk kontakt.

Det går en måned etter dette møtet og jeg sitter og mediterer da plutselig drømmen min er der. Så får jeg en forbindelse, en kontakt. Det var Star Confederation som hadde kontakt med meg. Jeg fikk et emblem som jeg gav til han i Gibraltar, og jeg spurte han hva dette emblemet representerte. Han svarte at det representerte Star Confederation.

Jeg har alltid vært skeptisk men disse opplevelsene mine gjør inntrykk på meg og jeg kan ikke si at det bare er tøys.

Jeg sitter og mediterer, og er bevisst, så begynner det å skje noe med kroppen min, jeg kjenner et voldsomt sug, en veldig hjertebank, jeg føler et veldig press i hodet mitt, det er som om jeg går inn i en tunnel i en rasende fart, berøringer som pulserer, jeg føler meg som i en transportkule. En opplevelse jeg hadde, 10 år tilbake, etter at jeg hadde kommet igjennom denne tunnelen, var at jeg satt inne i en perle, en slags kule, hvor jeg sitter frosset fast og jeg kan ikke bevege meg, som om jeg var inne i et elektrisk felt. Da fikk jeg kontakt bevisst med Andromeda. De har et stjerneskip, en flåte og en kommandør som heter Andromeda Rex. Han er en lysskikkelse som manifisterer seg i forskjellige aspekt fra sin sjel. Skipet heter Z. Når denne transportkula har falt til ro så blir det bare et hav av farger og så føler jeg at det blir en åpning foran meg og da ser jeg et vesen foran meg. Han er høy, har et menneskelignende ansikt for at jeg ikke skal føle meg redd. Han gir meg handa og vi går inn i et nakent rom, som har en perlemorlignende farge og det eneste som er i dette rommet er en slags konsoll som er støpt i gulvet og kommer opp. Så tar han meg videre inn og han gjør en bevegelse, så går en dør opp og frem kommer et kart over hele verden. På kartet står det en del røde prikker. Han sier: Jeg vil at du skal huske at alle de røde prikkene er kraftsteder og at menneskene blir trukket mot disse stedene for å meditere, for å bygge sentre grunnet de magnetiske feltene. Det er Leylines i jorden, de er uten sink med et eterisk nettverk rundt jorden og ved at man da setter energi på disse knutepunktene, vil man være med på å åpne opp for stengte kraftsentere og dermed hjelpe å justere disse linjene. Dette er korridorer som går ut til et mye større mønster som ligger langt utenfor Jorden og som har forbindelse også med Stargates ute i systemet. Og i gamle dager, på Atlantis tid, så reiste man gjennom disse Stargates eller "wormholes", disse knutepunktene som menneskene blir ført mot. Så ber han meg åpne et senter, han lager en pil fra Gibraltar på kartet opp mot fjellet, og markerer stedet. Jeg har ikke penger til å åpne et senter, sier jeg, men han sier at dette ordner seg. Det ligger en atombase under klippene på Gibraltar, her er massevis av disse antennene, det er en militærbase med en direkte link med Arabia, Marokko og Irak, en hemmelig link. Dette er et hemmelig anlegg. Det er en gasslomme under Gibraltar, forteller han til meg, for da kontinentene ble delt så ble det en ravine som går nedover i stredet. Denne gasslommen er ustabil, så de har i årevis arbeidet med trykket.

Så når jeg får denne beskjeden, vet jeg ikke om at dette er reelt, men 5 år etterpå så har jeg en samtale med en ekskone til en oljedirektør som jeg forteller denne historien til. "Dette stemmer jo", sier hun til meg.

Skipet Z er ikke av noen fysisk substans, det er laget av bioplasma som de skaper ut av sine tanker og kropper. Midt inne i skipet er det en slags reaktor, den er rund og den fluktuerer i farger. Der er det hager, planter og roser som er meget store. Jeg ble ført inn i mange rom hvor jeg møtte mange forskjellige utenomjordiske vesener. De som kommer til meg, er tre stykker som er helt like, de er 2,5 meter høye, tynne og lange, de har et vakkert ansikt. Noen er blå, noen er hvite.

Det blir en elektrisk vibrasjon i kroppen, hjertet begynner å banke hardt og du kjenner at denne strømmen går oppover til halsen. Når jeg begynner å snakke er det en annen stemme som kommer ut En dag ba jeg om en manifistasjon siden jeg samme dag måtte legge ned mitt senter grunnet private ting. Vi er i Gibraltar, det er min bryllupsdag, jeg ber om å få et kamera i gave og jeg får det. Vi kjører mot Marbella, ca. 1 ½ times kjøring, det er knallblå himmel, og jeg legger merke til 3 sigarformede skyer som beveger seg mot hverandre, de synkroniserer seg og går sammen. De former en UFO-lignende sky. Den er stor og den henger lavt. Det kommer til syne et militært helikopter som sirkler rundt denne skyen, og helikopteret er som en mygg i forhold til skyen. Jeg får hjertebank, begynner å ta bilder og lurer fælt på hva dette er. Jeg kjører inn mot Marbella, og jeg løper inn i en butikk til ei venninne som jeg kjenner fra Peru, for at hun skal få se dette. Jeg løper opp steintrappa i høyhælte sko og halvveis opp føler jeg at det er noen som slår meg under knærne, jeg flyr med hodet først , jeg løfter høyre handa der jeg har kameraet festet og albuen treffer asfalten og kameraet blir brutt opp innenfra og filmen ruller ut. Der ligger jeg gul og blå. Jeg får behandling av en lege.

Senere på kvelden var jeg og min mann på restaurant sammen med et annet ektepar. Vi kommer opp på hotellrommet etter middagen, jeg legger meg på sengen mens min mann er på badet. Plutselig er det som om jeg har et tonn over brystet, jeg får problemer med å puste, jeg kan ikke bevege meg, jeg kjenner at dette er et elektromagnetisk felt som blir satt over meg. Jeg sier dette til min mann at jeg ikke kan røre på meg og han føler selv denne samme kraften, han detter ned på senga og vi blir borte begge to.

Rauni-Leena Luukanen hypnotiserte meg et år etterpå og det kom fram at jeg henger i luften og går inn i en åpning i dette store skipet, som befant seg inne i skyen. Jeg ser noen vesener, de er små med lange armer, jeg ser de som noen lys, ikke noe ansikt. Jeg føler at noe blir stukket opp i venstre nese og det fortsetter bak i hodet mitt. Det er ikke noen nål, bare et lys som blir ført gjennom nesegangen og det har med å hjelpe min telepatiske evne. Jeg føler ikke noe smerte, bare et press. Så ser jeg et stygt øgleansikt foran meg, med slangelignende øyne, og jeg finner da ut at dette er en hallusinasjon, et bilde som blir skapt i min hjerne og at dette ikke er ekte. Jeg får telepatisk beskjed om at det ikke er et ekte ansikt. Det blir satt inn opplevelser som ikke er ekte til de som blir bortført, for å teste reaksjonsmønsteret. Så plutselig forandrer vesenet seg og blir min "guide". Fortsatt er det ikke ekte, og det stemmer. Jeg blir tatt inn i et annet rom, og skipet er enten over Russland, eller så blir jeg vist en film fra Russland inne i skipet, dette er jeg ikke sikker på, men jeg blir vist skogene i Russland, jeg blir vist underjordiske baser. Det blir sagt: "Amerikanske scudraketter på russisk territorium, russisk og amerikansk samarbeid, jeg sier at dette ikke kan være mulig, men de svarer at det er et samarbeid. Så blir jeg vist inn i et rom der jeg føltes å bli strukket i, både lengden og bredden, dette ble gjort for å trene kroppene til å tåle hurtige omstillinger. Det kan være at det kommer en tid der vi hurtig må tas opp eller omstilles. Så blir jeg vist store beholdere hvor en slags cellekultur svever i denne væska. Det de viser meg da er cellekulturer fra oss og dem, vi leter etter denne "missing link". De hadde ikke hatt suksess med å skape. Kloning utfører de og.

NETI spør avslutningsvis; når får vi den offisielle kontakt med de utenomjordiske et sted i verden, vet du det?

Det er hemmeligholdt, det er det ingen som vet når skjer, sier Bendriss.