av lan Blake

oversatt av Pål Aune

Så langt i mine artikler om det paranormale har jeg forsøkt å overbringe dem i en form preget av pragmatisme og sunn fornuft, omhandlende nesten eksklusivt hjernens funksjoner. ..og  særlig dens

dysfunksjoner. Mitt mål har vært å forklare forskjellige typer av fenomener uten å forklare dem bort. Magi og det okkulte har jeg streifet innom ved en rekke anledninger men bare som en biting. I hovedsak har jeg egnet meg til en «lenestols-UFOlogi» og overlatt de videre implikasjoner i mer kyndige hender. Det er medmindre et faktum at en sjelden kommer særlig langt på UFOlogiens område før en støter bort i det okkulte i en eller annen form, vanligvis oppdatert og oversatt til en «New Age»-form. I denne artikkelen har jeg som mål å undersøke noen av de mer esoteriske aspektene innen UFOlogien og forhåpentligvis ha lagt grunnlaget for ytterligere forskning.

 


Magi som substitutt bi kjedsomhet

UFO-etterforskning, selv av «lenestols»-typen, krever en høy grad av mental fleksibilitet. En kan sette opp generelle retningslinjer som assistanse for en analyse, men det er alltid nødvendig å inneha et åpent sinn hele tiden og være forberedt på unntakene som skjærer på tvers av alle tidligere teorier og oppfattelser. Dette er spesielt sant når det gjelder det spesielle kontakt-syndromet, som fungerer som et krystalliseringspunkt for alle former for komplekser og undentrykkede behov og ønsker. Mine egne, dog begrensede, erfaringer har ledet meg til den

antagelsen at de fleste kontaktpersoner i bunn og grunn ikke er særlig forskjellige fra resten av oss. De er i virkeligheten normale mennesker som lider av familiære symptomer, særlig slik som kjedsomhet, fremmedgjøring eller følelsen av at livet ikke har noen mening eller mål. Men hva med unntaket fra denne regelen ?  Hva med

feks. okkultisten som med viljens kraft forsøker å oppnå kontakt med utenomjordiske intelligenser (transspatial entities)? I følge en nylig publikasjon fra OTO-Ordo Templi Orientis- kalt Khabs, er det sentrale element i all magi kommunikasjon med diskarnerte jordiske personer eller utenomjordiske intelligenser. Det er mot dette målet mye nåtidig okkultisme er rettet. Allerede for så langt tilbake i tid som i 1918 foretok Aliester Crowley en rekke eksperimenter som i dag ville bli karakterisert som

kanalisering eller utvidede kontakter.  Siden da har en rekke okkultister, først og fremst Michael Bertiaux på 60-tallet, og en gruppe OTO-innvidde på 70-tallet, foretatt lignende magiske eksperimenter. Og det mest fantastiske er at disse eksperimentene har vært kronet med hell, hvis den offisielle OTO-politikken er til å tro på. Hvis så er tilfelle vil dette ha store konsekvenser for hele UFO-forskningsområdet. For å kunne plassere disse konsekvenser i deres rette kontekst, er det i første rekke nødvendig å utrede litt nærmere Aliester

Crowley Amalantrah Working, en serie av visjoner og trance­kommunikasjoner mottatt ca. Januar-Mars 1918 av en kvinne med det merkelige navnet Roddie Minor, som på den tiden var Crowleys Scarlet Woman, hans elskerinne og mysterieinnvidde. Det er ikke min intensjon for denne artikkelen å tilby en introduksjon av det videre felt innen okkultisme, eller til Thelemiske (sann vilje) doktriner

generelt. For lesere som ønsker en klar og objektiv fremstilling av The Amalantrah Working, vil Crowleys egen bok «Magical Record» være uunværlig. Det samme er tilfellet for Roddie Minors egne tanker om emnet. Lesere som ikke har tilgang til disse tekster henviser jeg til John Symonds «The Great Beast», som gir en avbalansert og sammenhengende beskrivelse av hva som virkelig skjedde.

 

 

Crowley i New York

Fakta i saken er i korthet følgende; Crowley satte kursen fra England til Amerika rett etter utbruddet av andre verdenskrig. I oppglødd stemning etter ankomsten i New York installerte han seg i en leilighet på den travle West 36st street hvor han fordelte tiden mellom å bedrive seksuell magi og å forfatte tullete pro-nazi propaganda for Der Vaterland. Roddie Minor, som var gift men bodde i fra sin ektemann, møtte Crowley i 1917 og sammen satte de ut for å utforske de ville bølger innen Magica Sexualis. Crowleys egen beskrivelse fra 1 oktober 1917 om Roddie Minor forteller at hun var «stor, muskuløs og sensuell». John Symonds legger til at hun var «bredskuldret med et vakkert ansikt». I tillegg til disse attributter var hun også forsynt med en velutviklet clairvoyant evne. Under innflytelse av hasjis og opium beskrev hun for Crowley en serie av arketypiske visjoner som inkluderer en konge, en liten gutt og en trollmann som presenterte seg som «Amalantrah» som oppfordret henne til å finne «Egget». De fleste menneskers reaksjon på dette ville uten tvil bli avfeiet som narkotika-frembrakte hallusinasjoner uten rot i virkeligheten, men Aliester Crowley var ingen vanlig mann. I følge Symonds gjorde Crowley ikke noe forsøk på å forklare disse visjoner som et produkt av fantasien. For ham var skikkelsene og hendelsene mer reelle enn noen ting egoet selv kunne produsere. Han ville ikke bli forbauset om han møtte... .Amalantrah vandrende opp Fifth Avenue. Trollmannen ville helt enkelt bare ha steget ned til vårt plan av illusjoner (Crowley og mange andre mystikere mener at vår dagligdagse opplevde virkelighet ikke er Den Store Virkeligheten men bare en liten bit av den).

 

Etterhvert følte Crowley al Amalantrah ikke lenger hadde mer å tilføye så han forlot USA og Roddie Minor og satte kursen mot Europa. Men historien ender ikke her. Det ville være hinsides min kompetanse å kunne frembringe en komplett fremstilling av hele Crowleys Amalantrah Working og dens ettervirkninger. Detaljene i saken er uklare, men det virker som om Crowley i løpet av utførelsen av The Amalantrah Working undergikk en form for kontakt med et storhodet vesen kjent av okkultister som LAM.

Lam, hvis navn stammer fra det tibetanske ordet for vei eller sti, ble senere subjektet for et portrett laget av Crowley som har en egen besnærende indre kvalitet. Originalen ble første gang fremvist i New York i 1919 og ble reprodusert flere ganger senere, siste gang i magasinet Starfire. Selv om portrettet mangler den rå kraften i Crowleys andre olje- og veggmalerier, er tegningen allikevel et bemerkelsesverdig arbeid. Subjektet er portrettert i ekstrem nærhet og virker nærmest dvergaktig, selv om komposisjonen i seg selv ikke direkte gir noen indikasjon av størrelse. Hodet er stort, glatt og hårløst, som smalner ned mot kinnbena. Munnen er en sprekk og øynene strekker seg delvis utover sidene av ansiktet, heller har vesenet ikke antydning til ører. Noen klær synes ikke vesenet å ha på. Det ser også ut som om vesenet folder hendene på en slags ærbødig måte. I korthet synes det avbildede vesenet fra 1918 å være en typisk UFO-okkupant, en av «undersøkerne», de såkalte «grå»

 

Spør og du skal få svar.

Crowleys portrett av LAM kom i 1945 Kenneth Grant i hende, som i samarbeid med Crowley førte til et prosjekt av astral art. Grant, som på 50-tallet hadde autorisasjon til å arbeide innenfor de tre første gradene i OTO( Ordo Templi Orientis), ble senere, etter Crowleys død i 1947, ansett som hans etterfølger og arving. Hans interesse av CETI-type (Communication with Extra Terrestrial Intelligences) har vært 1angvarig. I 1955 for eksempel, annonserte han oppdagelsen av en planet bortenfor Pluto kalt Isis, og samtidig etablerte en orden med navn The New Isis Lodge OTO, hvis formål, blant andre, var å oppnå kontakt med høyere utenomjordiske intelligenser. En lignende situasjon oppsto ca. 30 år senere på slutten av -80 tallet, da Grant hevdet å ha mottatt «sterke meldinger om at Crowleys portrett av LAM er nåtidens fokus av en utenomjordisk - og derfor muligens stammer fra en energi bortenfor Pluto,

som OTO føler som tvingende nødvendig å kommunisere om i denne kritiske perioden vi befinner oss i dag». Jeg har ingen ide om hva disse «meldingene» inneholder foruten det å skrive om magi er en tvilsom affære i seg selv, så er tekstene fylt av semantiske vanskeligheter. Muligens er det beste alternativet i denne artikkelen å referere direkte fra «The Lam Statement», en tekst som sirkulerer blant OTO-innvidde i den hensikt å «regularisere en metode for et sympatisk og harmonisk fellesskap og i tillegg konstruere en magisk «oppskrift» for å etablere kommunikasjon med LAM». Videre fortelles det at; «det anbefales av The Sovereign Sanctuary å regularisere og eksaminere resultater oppnådd av de individuelle medlemmer av OTO som har etablert kontakt med det magiske vesenet kjent som LAM. Vi vil derfor grunnlegge en «Indre Kult» i den hensikt a samle presise beretninger om slike kontakter».

«Portrettet av LAM som er reprodusert i «The Magical Revival» kan bli brukt som det visuelle fokus og kan tjene som Yantraet i Den Indre Kult; navnet Lam som Mantraet; og Tantraet er unionen med dikpalaet ved å gå inn i «Egget» representert ved Hodet. Inngang (til LAM) kan påvirkes ved å projisere bevissthet gjennom øynene». Annetsteds i et avsnitt kalt «The Magical Procedure»står det;

 

Metoden for å gå inn i «Egget» kan forløpe som følgende. Hver innvidd oppmuntres til å eksperimentere og utvikle sin egen metode ut i fra følgende

basisprosedyre:

 

1.) Sitt i stillhet foran portrettet.

2.) Påkall mentalt ved å repetere i stillhet Navnet (LAM).

3.) Hvis respons føles å være positiv... gå inn i Egget og smelt sammen med Det som er       innenfor og se ut gjennom vesenets øyne på hva som synes for den innvidde å være en fremmed verden.

4.)  Lukk Egget, d.v.s lukk LAMs øyne, og avvent utviklingen.

 

Resten av «The Lam Statement» tar for seg prosedyrene ved påkållelse og bannlysning i en rituell kontekst. Deler av teksten er esoterisk, som f.eks. har med Kabbalaen og andre vanskelige emner å gjøre; andre er bemerkelsesverdig rett på sak. Det er vanskelig å gjøre seg opp en mening om påstandene av at LAMeditasjon har en basis i fakta. Noen særskilte innvendinger vil uungåelig forbli åpne men allikevel skal vi være forsiktige med å slå fast at det hele er pur fantasi. Det foreligger en defintiv rest av data tilbake her som ikke kan avfeies tvert. Spørsmålene som nå må stilles er; hva er det som virkelig skjer under LAMeditasjonen? Og hva ligger til grunn for disse merkelige og enestående hendelsene? Må vi, for å forklare dem, ty til påkallelse av vesener bortenfor Pluto, eller har vi å gjøre med arketyper trukket opp fra det kollektivt ubevisste? Det finnes overbevisende

indisier som støtter begge alternativer. Alt som trengs er en vilje til å se på fakta i saken. Kanhende er det viktigste punktet som springer ut i fra «The LAM Statement» at opplevelser av kontakttypen kan skje ved bruk av ren viljekraft. Det finnes også klare paralleller mellom LAMeditasjon og kontakteisme generelt. John Keel bemerket at «i de fleste kontakttilfellene er deltakeren alene... når UFO-kontakten oppstår». Denne observasjonen utgjør i de fleste tilfeller også bortføringssyndromet. I det hele tatt er kontakt med utenomjordiske en ensom affære, og det samme gjelder for LAMeditasjon. «The Lam Statement» sier uten omsvøp at LAMeditasjon i grupper ikke anbefales og at «hver innvidd burde arbeide i isolasjon, eller i samband med ens magiske partner.. da The Amalantrah Working anses som ekstremt farlig». Hva farene ved arbeide utgjør gis det ingen opplysinger om.