
av
lan Blake
oversatt av Pål
Aune
Så langt i mine
artikler om det paranormale har jeg forsøkt å overbringe dem i
en form preget av pragmatisme og sunn fornuft, omhandlende nesten eksklusivt
hjernens funksjoner. ..og særlig dens
dysfunksjoner.
Mitt mål har vært å forklare forskjellige typer av fenomener uten å forklare
dem bort. Magi og det okkulte har jeg streifet innom ved en rekke anledninger
men bare som en biting. I hovedsak har jeg egnet meg til en «lenestols-UFOlogi»
og overlatt de videre implikasjoner i mer kyndige hender. Det er medmindre et
faktum at en sjelden kommer særlig langt på UFOlogiens område før en støter
bort i det okkulte i en eller annen form, vanligvis oppdatert og oversatt til
en «New Age»-form. I denne artikkelen har jeg som mål å undersøke noen av de
mer esoteriske aspektene innen UFOlogien og forhåpentligvis ha lagt grunnlaget
for ytterligere forskning.
Magi som substitutt bi kjedsomhet

UFO-etterforskning,
selv av «lenestols»-typen, krever en høy grad av mental fleksibilitet. En kan
sette opp generelle retningslinjer som assistanse for en analyse, men det er
alltid nødvendig å inneha et åpent sinn hele tiden og være forberedt på
unntakene som skjærer på tvers av alle tidligere teorier og oppfattelser. Dette
er spesielt sant når det gjelder det spesielle kontakt-syndromet, som fungerer
som et krystalliseringspunkt for alle former for komplekser og undentrykkede
behov og ønsker. Mine egne, dog begrensede, erfaringer har ledet meg til den
antagelsen at de
fleste kontaktpersoner i bunn og grunn ikke er særlig forskjellige fra resten
av oss. De er i virkeligheten normale mennesker som lider av familiære
symptomer, særlig slik som kjedsomhet, fremmedgjøring eller følelsen av at
livet ikke har noen mening eller mål. Men hva med unntaket fra denne regelen
? Hva med
feks. okkultisten
som med viljens kraft forsøker å oppnå kontakt med utenomjordiske intelligenser
(transspatial entities)? I følge en nylig publikasjon fra OTO-Ordo Templi
Orientis- kalt Khabs, er det sentrale element i all magi kommunikasjon med
diskarnerte jordiske personer eller utenomjordiske intelligenser. Det er mot
dette målet mye nåtidig okkultisme er rettet. Allerede for så langt tilbake i
tid som i 1918 foretok Aliester Crowley en rekke eksperimenter som i dag ville
bli karakterisert som
kanalisering
eller utvidede kontakter. Siden da har
en rekke okkultister, først og fremst Michael Bertiaux på 60-tallet, og en
gruppe OTO-innvidde på 70-tallet, foretatt lignende magiske eksperimenter. Og
det mest fantastiske er at disse eksperimentene har vært kronet med hell, hvis
den offisielle OTO-politikken er til å tro på. Hvis så er tilfelle vil dette ha
store konsekvenser for hele UFO-forskningsområdet. For å kunne plassere disse
konsekvenser i deres rette kontekst, er det i første rekke nødvendig å utrede
litt nærmere Aliester
Crowley
Amalantrah Working, en serie av visjoner og trancekommunikasjoner mottatt ca.
Januar-Mars 1918 av en kvinne med det merkelige navnet Roddie Minor, som på den
tiden var Crowleys Scarlet Woman, hans elskerinne og mysterieinnvidde. Det er
ikke min intensjon for denne artikkelen å tilby en introduksjon av det videre
felt innen okkultisme, eller til Thelemiske (sann vilje) doktriner
generelt. For
lesere som ønsker en klar og objektiv fremstilling av The Amalantrah Working,
vil Crowleys egen bok «Magical Record» være uunværlig. Det samme er tilfellet
for Roddie Minors egne tanker om emnet. Lesere som ikke har tilgang til disse
tekster henviser jeg til John Symonds «The Great Beast», som gir en avbalansert
og sammenhengende beskrivelse av hva som virkelig skjedde.
Crowley i New York
Fakta i saken er
i korthet følgende; Crowley satte kursen fra England til Amerika rett etter
utbruddet av andre verdenskrig. I oppglødd stemning etter ankomsten i New York
installerte han seg i en leilighet på den travle West 36st street hvor han
fordelte tiden mellom å bedrive seksuell magi og å forfatte tullete pro-nazi
propaganda for Der Vaterland. Roddie Minor, som var gift men bodde i fra sin
ektemann, møtte Crowley i 1917 og sammen satte de ut for å utforske de ville
bølger innen Magica Sexualis. Crowleys egen beskrivelse fra 1 oktober 1917 om
Roddie Minor forteller at hun var «stor, muskuløs og sensuell». John Symonds
legger til at hun var «bredskuldret med et vakkert ansikt». I tillegg til disse
attributter var hun også forsynt med en velutviklet clairvoyant evne. Under
innflytelse av hasjis og opium beskrev hun for Crowley en serie av arketypiske
visjoner som inkluderer en konge, en liten gutt og en trollmann som presenterte
seg som «Amalantrah» som oppfordret henne til å finne «Egget». De fleste
menneskers reaksjon på dette ville uten tvil bli avfeiet som
narkotika-frembrakte hallusinasjoner uten rot i virkeligheten, men Aliester
Crowley var ingen vanlig mann. I følge Symonds gjorde Crowley ikke noe forsøk
på å forklare disse visjoner som et produkt av fantasien. For ham var
skikkelsene og hendelsene mer reelle enn noen ting egoet selv kunne produsere.
Han ville ikke bli forbauset om han møtte... .Amalantrah vandrende opp Fifth
Avenue. Trollmannen ville helt enkelt bare ha steget ned til vårt plan av
illusjoner (Crowley og mange andre mystikere mener at vår dagligdagse opplevde
virkelighet ikke er Den Store Virkeligheten men bare en liten bit av den).
Etterhvert følte
Crowley al Amalantrah ikke lenger hadde mer å tilføye så han forlot USA og
Roddie Minor og satte kursen mot Europa. Men historien ender ikke her. Det
ville være hinsides min kompetanse å kunne frembringe en komplett fremstilling
av hele Crowleys Amalantrah Working og dens ettervirkninger. Detaljene i saken
er uklare, men det virker som om Crowley i løpet av utførelsen av The
Amalantrah Working undergikk en form for kontakt med et storhodet vesen kjent
av okkultister som LAM.
Lam, hvis navn
stammer fra det tibetanske ordet for vei eller sti, ble senere subjektet for et
portrett laget av Crowley som har en egen besnærende indre kvalitet. Originalen
ble første gang fremvist i New York i 1919 og ble reprodusert flere ganger
senere, siste gang i magasinet Starfire. Selv om portrettet mangler den rå
kraften i Crowleys andre olje- og veggmalerier, er tegningen allikevel et
bemerkelsesverdig arbeid. Subjektet er portrettert i ekstrem nærhet og virker
nærmest dvergaktig, selv om komposisjonen i seg selv ikke direkte gir noen
indikasjon av størrelse. Hodet er stort, glatt og hårløst, som smalner ned mot
kinnbena. Munnen er en sprekk og øynene strekker seg delvis utover sidene av
ansiktet, heller har vesenet ikke antydning til ører. Noen klær synes ikke
vesenet å ha på. Det ser også ut som om vesenet folder hendene på en slags
ærbødig måte. I korthet synes det avbildede vesenet fra 1918 å være en typisk
UFO-okkupant, en av «undersøkerne», de såkalte «grå»
Spør og du skal få svar.
Crowleys portrett
av LAM kom i 1945 Kenneth Grant i hende, som i samarbeid med Crowley førte til
et prosjekt av astral art. Grant, som på 50-tallet hadde autorisasjon til å
arbeide innenfor de tre første gradene i OTO( Ordo Templi Orientis), ble
senere, etter Crowleys død i 1947, ansett som hans etterfølger og arving. Hans
interesse av CETI-type (Communication with Extra Terrestrial Intelligences) har
vært 1angvarig. I 1955 for eksempel, annonserte han oppdagelsen av en planet
bortenfor Pluto kalt Isis, og samtidig etablerte en orden med navn The New Isis
Lodge OTO, hvis formål, blant andre, var å oppnå kontakt med høyere
utenomjordiske intelligenser. En lignende situasjon oppsto ca. 30 år senere på
slutten av -80 tallet, da Grant hevdet å ha mottatt «sterke meldinger om at
Crowleys portrett av LAM er nåtidens fokus av en utenomjordisk - og derfor
muligens stammer fra en energi bortenfor Pluto,
som OTO føler som
tvingende nødvendig å kommunisere om i denne kritiske perioden vi befinner oss
i dag». Jeg har ingen ide om hva disse «meldingene» inneholder foruten det å
skrive om magi er en tvilsom affære i seg selv, så er tekstene fylt av
semantiske vanskeligheter. Muligens er det beste alternativet i denne
artikkelen å referere direkte fra «The Lam Statement», en tekst som sirkulerer
blant OTO-innvidde i den hensikt å «regularisere en metode for et sympatisk og
harmonisk fellesskap og i tillegg konstruere en magisk «oppskrift» for å
etablere kommunikasjon med LAM». Videre fortelles det at; «det anbefales av The
Sovereign Sanctuary å regularisere og eksaminere resultater oppnådd av de
individuelle medlemmer av OTO som har etablert kontakt med det magiske vesenet
kjent som LAM. Vi vil derfor grunnlegge en «Indre Kult» i den hensikt a samle
presise beretninger om slike kontakter».
«Portrettet av
LAM som er reprodusert i «The Magical Revival» kan bli brukt som det visuelle
fokus og kan tjene som Yantraet i Den Indre Kult; navnet Lam som Mantraet; og
Tantraet er unionen med dikpalaet ved å gå inn i «Egget» representert ved
Hodet. Inngang (til LAM) kan påvirkes ved å projisere bevissthet gjennom
øynene». Annetsteds i et avsnitt kalt «The Magical Procedure»står det;
Metoden for å gå
inn i «Egget» kan forløpe som følgende. Hver innvidd oppmuntres til å
eksperimentere og utvikle sin egen metode ut i fra følgende
basisprosedyre:
1.) Sitt i stillhet foran portrettet.
2.) Påkall mentalt ved å repetere i
stillhet Navnet (LAM).
3.) Hvis respons føles å være positiv...
gå inn i Egget og smelt sammen med Det som er
innenfor og se ut gjennom
vesenets øyne på hva som synes for den innvidde å være en fremmed verden.
4.)
Lukk Egget,
d.v.s lukk LAMs øyne, og avvent utviklingen.
Resten av «The
Lam Statement» tar for seg prosedyrene ved påkållelse og bannlysning i en
rituell kontekst. Deler av teksten er esoterisk, som f.eks. har med Kabbalaen
og andre vanskelige emner å gjøre; andre er bemerkelsesverdig rett på sak. Det
er vanskelig å gjøre seg opp en mening om påstandene av at LAMeditasjon har en
basis i fakta. Noen særskilte innvendinger vil uungåelig forbli åpne men
allikevel skal vi være forsiktige med å slå fast at det hele er pur fantasi.
Det foreligger en defintiv rest av data tilbake her som ikke kan avfeies tvert.
Spørsmålene som nå må stilles er; hva er det som virkelig skjer under
LAMeditasjonen? Og hva ligger til grunn for disse merkelige og enestående
hendelsene? Må vi, for å forklare dem, ty til påkallelse av vesener bortenfor
Pluto, eller har vi å gjøre med arketyper trukket opp fra det kollektivt
ubevisste? Det finnes overbevisende
indisier som
støtter begge alternativer. Alt som trengs er en vilje til å se på fakta i
saken. Kanhende er det viktigste punktet som springer ut i fra «The LAM
Statement» at opplevelser av kontakttypen kan skje ved bruk av ren viljekraft.
Det finnes også klare paralleller mellom LAMeditasjon og kontakteisme generelt.
John Keel bemerket at «i de fleste kontakttilfellene er deltakeren alene... når
UFO-kontakten oppstår». Denne observasjonen utgjør i de fleste tilfeller også
bortføringssyndromet. I det hele tatt er kontakt med utenomjordiske en ensom
affære, og det samme gjelder for LAMeditasjon. «The Lam Statement» sier uten
omsvøp at LAMeditasjon i grupper ikke anbefales og at «hver innvidd burde
arbeide i isolasjon, eller i samband med ens magiske partner.. da The Amalantrah
Working anses som ekstremt farlig». Hva farene ved arbeide utgjør gis det ingen opplysinger om.