-Jeg har alltid hatt kontakt!

intervju med Gry Jannicke Jarlum
 
NETI, ved Kjell Arne Høviskeland og Pål Aune, tok turen opp til Hamar for å møte Jannicke, og finne ut hva hun i dag mener om UFO-fenomenet og andre ting.
Men først må vi reise tilbake i tid, til den 9. mars 1992, da Jannicke og venninnen hennes opplevde en dramatisk nærkontakt.

 

 

 

 

En lavfrekvent lyd…

Jannicke og venninnen hennes var på vei hjem ca. klokken 22.00, da de hørte en lyd, en lavfrekvent lyd, som ikke bare kunne høres, men også føles. Den blir beskrevet som en mellomting av et tog og en bil på tomgang, dyp og vibrerende. Plutselig så de et voldsomt, kraftig hvitt lys, og konturene av en gjenstand inne i lyset. Lyset blendet og sved i øynene, likevel klarte de ikke å la være å se på dette underlige som stod to-tre meter over bakken, ca. 10-15 meter foran dem på veien.

Som en bred kroneis…

Objektet var trekantet nederst og hadde en kuppel av gjennomsiktig glass, eller et annet stoff, og tross alt lyset kunne de se tre lys på utsiden av hver spiss. Plutselig døde lyset bort, som ved en lysdemper. Kvinnene trodde objektet var borte, men med ett var det der igjen. Nå så de tydelig at det satt to personer inni, som rørte seg "hakkete". Venninnene gikk mot objektet, på tross av at de var livredde og følte sterk uhygge. Personen til høyre hadde noe rattlignende foran seg, og det så ut som han hadde langt lyst hår. Jannicke påpeker at det kan ha vært lys som strålte, og ikke hår.
Hun fikk også en uhyggelig øyekontakt med denne personen som nå ikke var mer enn to meter unna.

Ondskapsfullt blikk…
Han hadde store sorte øyne, som muligens var skrådd øverst. Inne i disse sorte øynene så hun tydelig sorte pupiller. Blikket var kaldt, gjennomtrengende og ondskapsfullt.
Gjenstanden forsvant ganske plutselig, den ble bare borte uten at de kunne beskrive om den forflyttet seg eller ikke.
Senere på natten, hjemme hos Jannicke, hørtes den samme lyden utenfor soveromsvinduet. Lyden steg, slik at kvinnene trodde farkosten skulle fare tvers gjennom rommet, og de dukket ned. Det virket som om det fòr rett over hustaket. De ringte ned på Hamar jernbanestasjon for å høre om det kunne være tog i nærheten, hvilket det ikke var, men nå var det i hvert fall bekreftet. Klokka var halv fire.

Innvendig jordskjelv…
Etter dette falt de to kvinnene møysommelig i søvn. Ved femtiden, ca. halvannen time senere, ble Jannicke vekket av et jordskjelv. Det viste seg imidlertid at alt i rommet var stille og rolig "jordskjelvet" var inne i kroppen! I kamp med panikken vekket hun venninnen som hadde overnattet, hun bekreftet symptomene. De hadde begge et mellomgolv som roterte og ristet. Det ble dårlig med søvn etter dette på Jannicke, venninnen var døsig og sov meget til tross for hendelsene.

Senreaksjoner…
Etter dette hendelsefylte døgnet ble de begge plaget av fysiske og psykiske reaksjoner. Jannicke var fullstendig tappet for energi i en hel måned, samtidig som hun hadde sterke drømmer om hendelsen. Hun gikk til lege, som ikke fant noen årsak til slappheten. I tillegg til dette følte hun seg overvåket og ble mørkeredd om dagen.
Hun var plaget av manglende fokuseringsevne med smerter i høyre øye og en form for øresus i lengre tid. Venninnen hadde vært merkelig tett i begge ørene i samme tidsrom. En uke etter hendelsen begynte de begge, uten forvarsel, på hvert sitt sted i Hamar, å blø neseblod.

Stemte godt overens…
De to venninnenes beskrivelser av opplevelsen stemmer godt overens, med unntak av at venninnen ikke kunne beskrive noen detaljer angående personene inne i fartøyet, hun så bare armenes bevegelser og konturene. Og hun mente at det var mer et rundt fartøy, i stedet for trekantet nederst som Jannicke beskrev. Det var tydelig at Jannicke hadde hatt den sterkeste opplevelsen av de to. Men det at venninnen bekreftet historien styrker også hendelsen på veien den 9. mars 1992.

Intervjuet…………….

Høviskeland stiller så følgende spørsmål til Jannicke: "Har du fortsatt kontakt med de utenomjordiske via kanalisering/telepati?"

Jannicke:"Ja, kontakten har vært der hele tiden. Jeg kan når som helst ta ut automatskrift. Akkurat nå så er det helt andre ting, det kommer an på hvilke oppgaver jeg har for øyeblikket, hvilket nivå jeg blir hensatt på. For tiden befinner jeg meg på et menneskelig nivå i forhold til de to årene hvor de hensatte meg i en annen bevisshetstilstand. To år i strekk hvor det ble tatt fra meg følelser, jeg følte ikke sinne, aggressivitet, irritasjon, nesten som et perfekt menneske. Jeg føler meg styrt fortsatt, nå til å dra ut til utlandet. Jeg kanaliserer en gang i blant. Min kilde kan spå for meg hva som skal skje for meg, f.eks. hvordan det går med en operasjon."

Høviskeland: "Hvordan mener du framtiden vil se ut, etter år 2000?"

Jannicke: "Mine kontakter har fortalt meg at det er 4 år feil på tidsregningen, det er 4 år tilbake, altså er vi i år 1995. Alle spådommene vil jo da bli forflyttet tilbake 4 år, og jeg tror det vil fortsatt bli kriger i framtiden. Jeg har merket at vi skandinaver er kommet mye lengre enn mennesker i for eksempel New York når det gjelder kultur. Du kan skru tiden tilbake 40 år når du er der, og vi er kommet mye lengre enn svenskene og danskene. Du kan knapt sin din egen mening i en diskusjon i storbyen uten å få en kniv i deg."

Høviskeland: "Har du planer for en ny bok i framtiden?"

Jannicke: "Jeg har ventet på å få beskjed om å skrive en ny bok, men jeg har ikke fått noen tegn om det. Jeg hadde en opplevelse i New York, uten humanoider eller en UFO, men likevel en helt spesiell opplevelse. Jeg satt på et hotellrom sammen med en venninne, og vi satt på knærne ved en stor seng og spilte kort. Plutselig mens vi sitter der, så kommer det en helt "sinnsyk" kraft inn i rommet slik at det føltes som om sengen bare ble kjørt mot min venninne i full fart. Jeg tenkte: Hva skjer nå? Jeg så at sengen sto rolig, men jeg følte at den kjørte mot min venninne i full fart. "Jeg besvimer", sier venninnen min, og da skjønte jeg at hun også kjente den samme kraften. Jeg reiser meg opp og plutselig så har jeg blitt så høy, og jeg sier til venninnen min: "Du er så liten!" Hun går bort til meg og ser at jeg er så mye høyere enn henne. Jeg følte meg 3 meter høy. Hva driver "de" med nå?, tenkte jeg. På den tiden var det lenge siden jeg hadde hatt kontakt. Jeg synes at det bare er så deilig at sånt skjer, fordi jeg får en ny bekreftelse på at de er rundt meg. Jeg hadde fått disse glødende øynene, sa venninnen til meg etterpå, lysegrønne øyne, og de hadde jeg i to dager etterpå. Venninnen min ble jo livredd. Episoden varte i en 2-3 minutter. Hva som var grunnen til denne "testen" er av personlig karakter, så det vil jeg ikke si noe om.

Høviskeland: "Du holder på med en ny CD som skal bestå av universielle kjærlighetssanger, når kommer den ut, og hva vil du oppnå med den?"

Jannicke: "I Norge nådde jeg med den forrige plata et publikum som allerede hadde våknet litt, de som ikke hadde våknet litt trodde at jeg var gal. Massen som ikke hadde noen som helst frø i seg av oppvåkning, eller tro på UFOer eller andre overnaturlige ting, syntes jeg var gal, men de som var våkne ble ledet videre av min musikk. Min oppgave nå er at jeg skal nå massene. Jeg blir styrt til å nå massen, men det er vanskelig. Musikken er spilt inn, og er laget akkurat for massen. Jeg hadde mest lyst til spille blues, men det er ikke noe marked for det her hjemme. Jeg elsker blues, jeg har spilt blues i to år i New York, der er hjertet mitt i den typen musikk. Er ikke helt sikker på når den kommer ut, siden det gjenstår noe arbeid hos plateselskapet.

Høviskeland: "Har du fortsatt kontakt med venninnen din som opplevde det samme som deg 9. mars 1992? Er hun interessert i UFO-fenomenet?"

Jannicke: "Hun og jeg snakker aldri om den episoden, men jeg har god kontakt med henne. Vi er nære venner. Hennes bror har blitt min nye venn musikalsk. Både venninnen min og jeg har begge problemer med kommunikasjonen med mennesker etter vår opplevelse."

Høviskeland: "Er alle vennligsinnet av de utenomjordiske som besøker oss, eller finnes det også slemme?"

Jannicke: "Jeg har bare møtt de snille, så jeg vet ikke."

Høviskeland: "Du sier at du har en sønn på en annen planet, har du kontakt med han?"

Jannicke: "Jeg har ingen kontakt med ham, og vet heller ikke om jeg får møte ham i framtiden. Jeg fikk en gang oppleve å se ham en gang, og han så halvt menneskelig og halvt utenomjordisk ut. Han hadde et rundt ansikt som meg, men med dobbelt så store øyne. Ikke svarte runde øyne."

Høviskeland:"På hvilken måte har ditt liv blitt påvirket av din UFO-opplevelse?"

Jannicke: "Jeg har fått nye verdier, og jeg ser helt annerledes på både godt og vondt. Til å begynne med følte en seg helt annerledes enn andre mennesker, og det er ikke så rart etter en sånn opplevelse. Ingen forstår hva en sier, og du føler deg helt superspesiell. Du lurer selv på om du er gal, og hvis du selv ikke er sterk nok så tipper du over. Det er helt sikkert mange som har hatt store UFO-opplevelser som i dag befinner seg på sinnssykehus. Jeg holdt selv på å tippe over i en periode, men siden jeg er en jordnær type så klarte jeg meg. Dette skal jeg ha personlige bevis for, sa jeg til meg selv. Og jeg fikk bevis da jeg ba om det. Etterhvert dette hadde lagt seg og da "de" skrudde på følelsene mine igjen, ble jeg veldig glad. Jeg hadde gått i to-tre år uten følelser, jeg følte meg som en robot som var fullstendig programmert. Jeg snakket et helt annet språk, brukte noen ord som var helt uforståelig. Jeg fikk beskjed om å holde foredrag for å få ut informasjon. Jeg spiste bare fordi kroppen trengte føde. Ikke var jeg glad i noen heller. Så kom jeg til et punkt der jeg ikke fikset dette mer, så jeg ba om kontakt med Betroz, min kilde og kontakt. Jeg gikk en sen tur om vinteren i nærheten av hytta mi sammen med hundene mine. Kunne jeg bare få oppleve et eneste øyeblikk med lykke, ellers så orker jeg ikke mer, sa jeg. Så snur jeg meg og skal tilbake inn i skogen, så blir lyset skrudd av liksom og plutselig var det mørkt. Dette hadde jeg opplevd flere ganger før også. Jeg så seks korte skikkelser som sto en 40 meter inn i skogen og blir helt stiv av skrekk. Jeg tør ikke gå hjem, tenkte jeg. Klokken var 02.00 om natten. Du må gå mot frykten, har Betroz alltid sagt til meg. Jeg tvang meg til å gå mot frykten og da jeg hadde passert det området hvor de sto, og kom ut på et litt åpent område, fikk jeg følelsen av en enorm lykke. Det snødde, og det var så vakkert rundt meg, og jeg løp opp til hytten og var så kjempe- lykkelig. Lykken varte i flere timer. "De" hjalp meg til å bli sterkere gjennom denne opplevelsen. Jeg tok meg en pause etter dette, også fra foredrag. All kontakt forsvant og jeg fikk følelsene tilbake. Da fikk jeg problemer med skyldfølelsen ovenfor mine kontakter utenfra."

Høviskeland:"Hvorfor skrev du boken -Du er jeg- og hva ville du oppnå med budskapet?"

Jannicke: "Gjennom boken fikk mine kontakter ut sin informasjon som jeg fikk i form av automatskrift, sine lover og alt det de gjør som har mening.

Høviskeland: "Hvor mange ganger har du selv hatt tredjegrads-kontakt?"

Jannicke:"Jeg har to ganger hatt møter, sammen med vitner, da vi så humanoider"

Høviskeland:"Når tror du at Jorden får en offisiell kontakt med de utenomjordiske, slik at dette fenomenet blir allment akseptert?"

Jannicke: "Jeg tror nok at vi en dag opplever at CIA eller FBI kommer til å snakke offentlig om alt dette med de utenomjordiske, og at de besøkende virkelig eksisterer, og da kommer verdensbildet til å forandres. Men når Jorden får en offisiell kontakt med de utenomjordiske, vet jeg ikke. Har heller ikke fått noen meldinger om det. Men jeg føler at det er en viktig tid vi er inne i."

Høviskeland:"Hvorfor bortfører de utenomjordiske mennesker og tar dem med inn i sine UFOer?"

Jannicke:"Det er for å utføre eksperimenter slik de har gjort med meg. Dette gjøres for å sette inn implantater og ta prøver til bruk for genteknologi.

Til sist vil jeg si at Norge trenger NETI, som den viktige informasjonskilden denne organisasjonen er, og medlemsbladene ser kjempebra ut."

 

Kjell Arne Høviskeland og Pål Aune takker så Jannicke for intervjuet som sikkert mange av våre medlemmer leser med stor interesse.

 

 Jannicke kom ut med boken -Du er jeg- i 1994. Boken tar for seg hennes sterke UFO-opplevelse, og en stund etter fikk hun evnen til å skrive automatskrift. På spørsmål får hun svar i automatskrift, og tar opp temaer som reinkarnasjon, religion, seksualisering, sorg, sykdom, tankens kraft, politikk, fattigdom, rikdom, liv på andre planeter og mye mer. På spørsmålet om hvorfor vi er her på Jorden får hun dette svaret: "Menneskene på Jorden i dag, er i virkeligheten sjeler som ikke klarte sin oppgave på andre planeter. Det var et eksperiment å samle alle de svake sjelene sammen på ett sted og gi dem en ny sjanse".

Jannicke har fortsatt boken -Du er jeg- på lager, som også inneholder en CD med 28 kanaliserte sanger fra 1992. Alle som ønsker å kjøpe boken med CD`en kan ta kontakt med Kjell A. Høviskeland på tlf. 95 90 69 91 / 61 16 86 79 for bestilling. Boken m/CD`en koster kun kr. 100,- + oppkravsgebyr.