Slike ståsted / innsatsfaktorer kan f.eks være:

• Kvantemekanikken og relativitetsteorien er forenlige. Det mangler bare den korrekte formuleringen innenfor de to for dette.
• Den ene teorien er mer korrekt enn den andre. Derfor må formuleringen av den ene gjøres innenfor rammen av den andre.
• Kvantemekanikken og relativitetsteorien er ikke forenlige, noe som aksepteres at vi må leve med.
• Begge teoriene aksepteres som helt korrekte innefor hver sin bås. Det finnes ikke en høyere teori som vil erstatte de to.
• Begge teoriene aksepteres som helt korrekte innefor hver sin bås. Men det finnes en høyere teori som vil forene og fungere som tak for de to.
• Kvantemekanikken og relativitetsteorien er ikke forenlige. Derfor må begge være begrensede og midlertidige. Det finnes en høyere teori som vil erstatte begge.

Den kjente fysikeren Stephen Hawking går ut i fra det at kvantemekanikken er mer korrekt enn relativitetsteorien, og at de nye teoriene derfor må formuleres innenfor rammene av den. I boken "Hawking for begynnere" er derfor Einsteins hode tegnet som en innskrumpet potet, mens kvantemekanikkens grunnleggere er tegnet med store hoder og høye panner.

Parafysikken tar til orde for at både kvantemekanikken og relativitetsteorien er begrensede, og at en høyere teori vil erstatte dem begge. Parafysikken hevder selv å være et slikt filosofisk fundament. Parafysikkens kritiske grunnlag og filosofi fortjener derfor etterhvert å bli introdusert for allmennheten, som et seriøst alternativ. Parafysikkens filosofiske grunnlag tillater ekte teleportasjon og intelligente signaler fortere enn lyset.

Det finnes ingen beviser for at det eksisterer atompartikler, noe mikroskopisk og ugjennomtrengelig som alle ting består av. Hva fysikerne oppdager i laboratoriene er "hendelser", og de har bare gamle logiske fordommer å støtte seg til for at dette skal være massive atompartikler, minstepartikler, såsom kvarker eller superstrenger. Mens fysikere i dag tror de kan skape en "Theory Of Everything" via en teori om minstepartikler, så glemmer samtidig mange av dem, i sin egen forskning og i kommunikasjonen med allmennheten, at hele vitenskapen bruker en logisk forutsetning som ikke behøver å stemme. I sin forskning synes de å ha glemt dette, og tar det som et faktum når de hevder at det finnes en minstepartikkel. Men det må understrekes, at når forskerne leter etter minstepartikler som alle ting består av, så er disse ennå ikke funnet, og at det hele derfor bare dreier seg om teori eller praktisk synsmåte.

Selvfølgelig er det ikke riktig å hevde at dagens fysikere er en unison gruppe som helt og fullt mener at verden består av atompartikler. Kvanteteorien hevder at materie kan være både bølger og partikler, alt etter vår betraktningsmåte. Og for eksempel hevder de fleste fysikerne, med støtte ifra relativitetsteorien, at partikler kan tilintetgjøre hverandre og bli til ren energi, og ren energi eksisterer uavhengig av det å være atompartikler. Ved å granske kvantemekanikken nærmere, representert ved Niels Bohr’s egne synspunkter, så ser man også klart at dette med partikler og bølger bare dreier seg om analogier, ikke at de har virkelig tredimensjonal eksistens, slik som vi observerer det eller forestiller oss det. Niels Bohr hevdet selv (eksempelvis side 36 i "Philosophical writings volume I" at hans egen atommodell dreier seg om en analogi.

Superstrengteorien nevnes her fordi den representerer et seriøst forsøk på å overkomme vanskelighetene fra relativitetsteori og kvantemekanikk. Mange matematiske brikker er falt på plass med denne teorien, men fortsatt mangler gravitasjonen for at alle naturkrefter skal være forent i en enkelt enhetlig teori.

Men superstrengteorien nevnes også fordi den er på kollisjonskurs med parafysikken. To forskjellige helhetlige filosofiske systemer vil komme til å bruke de samme eksperimentelle beviser til inntekt for seg selv. Mens flerdimensjonalitet, usynlige og ikke målbare energier i følge superstrengteorien er av partikulær og materiell art, så er disse energiene av ikke-partikulær og immateriell art i følge parafysikken.

Superstrengteorien er en partikkelteori. I sin ytre form ser de ut som avklippede telefonrør-ledninger, mens inni dem er mange dimensjoner / tidrom sammenkrøllede. Superstrengteorien mener at alle naturkreftene, og alle partikkel- og bølgefenomener på atomnivå, kan tilskrives superstrengene. Gjennom måten superstrengene vibrerer på, kombinerer seg på eller parrer seg sammen på, så danner de og er de alle kjente og ukjente partikler og fenomener i naturen. På denne måten så er de også alle naturkrefter.

Kvantemekanikken har en dualisme mellom bølger og partikler. For å provosere superstrengteoretikerne til ikke-paradoksal argumentasjon, så kan det hevdes at de gjør det av med bølgesynet. En bølge kan tilskrives det å være en spesiell vibrasjon til superstrengen, altså en materiell partikkel som bevger seg fram og tilbake. Budbringerenergien eller all mellomliggende energi er derfor også partikler. Superstrengteorien er en ren filosofisk atomisme.

Når det kommer til stykket er det atompartikkelteorien, med dens omkringliggende intethet, som er den styrende grunnlogikk i fysikken i dag; dvs. som har mest styring over fysikernes logiske tankebaner.

Tradisjonelt har verden blitt delt i to på grunnenergiplanet; nemlig partikler og energi. Vi bruker språket og forståelsen forskjellig, men "ren energi" er i fysikken generelt ikke betraktet som partikler, slik bølger ikke er partikler.

Dersom noen av disse superstrengteoretikerne skulle ty til begrepet ren energi som noe annet enn partikler, formuleringer som lett kan oppstå i denne post-einstein-tid, - ja da er deres egen argumentasjon om minstepartikler som det fundamentale plutselig paradoksal.

Materie og energi er to sider av samme sak, blir det sagt i forbindelse med Einstein’s formel. For å være logisk konsekvente, så må superstrengteoretikerne si at denne samme sak er materien, nemlig superstrengene. Da er dette en opphevelse av dualismen mellom materie og energi, til fordel for materien. Dette er omvendt av hvordan Einstein selv betraktet det i sin feltteori.

Superstrengteoriens forutsetning er matematikkens forenlighet. Her skal nevnes, at matematikken herunder opererer med en minste avstand i naturen. Det finnes to viktige faktorer for det: Den ene er at uendelighetene i regnestykkene med dette unngås.

Den andre skyldes den oppdagelse som ble gjort av Max Planck i 1900, at energi ikke blir utsendt i en kontinuerlig strøm, men i avgrensede porsjoner, eller "kvanter". Med den forhøyede rollen matematikken har fått i dag, sammen med kvanteteoriens praktiske suksess, så har man falt inn på det at også tiden og avstandene må kvantifiseres. Det er en filosofisk konklusjon / aksiom at naturen har en minste avstand, men likevel kan dette ståstedet tolkes som en viktig arena for kampen mellom matematikken og den filosofi som går enda dypere. Et resultat kan komme til å bli at filosofien er overordnet matematikken.

Andre hovedretninger innen fysikken i dag motsier slik atomisme. I stedet vektlegger de "alt er ett - tankegangen", men hvor for øvrig kvantisering av energi spiller en stor rolle på et lavere filosofisk plan. Alt er ett- tankegangen har noen av verdens hovedreligioner røtter i. Et av argumentene for å hevde at alt er ett, er f.eks at det ikke finnes noe logisk grunnlag for at gravitasjonen eller de atomære kreftene skal kunne virke igjennom tomt rom. Også Albert Einstein var opptatt av at det ikke kunne finnes noe tomt rom, på samme måte som hans forgjenger Isaac Newton mente det var absurd at gravitasjonen skal kunne virke igjennom tomt rom uten mellomkomst av noe slag.

Mange fysikere / historikere har ikke fått med seg denne "alt er ett - tankegangen" hos Einstein. Disse fysikerne fokuserer blant annet på hans teori om fotoelektrisk effekt fra 1905. Einsteins fotoelektriske effekt tok tak i det å skape en praktisk forklaring, med bakgrunn i Plancks oppdagelse, og lot ligge en enda dypere a priori.

Alt er ett-tankegangen gjenspeilte seg bl.a. i Einsteins generelle feltteori, der han foreslo at materiens partikkelnatur kan bli forklart som konsentrasjoner og knuter i et fundamentalt, kontinuerlig felt. Derav kommer det at han etterhvert lurte på om materie var noe som var underordnet den altomfattende energien, ikke at energi og materie er to sider av samme sak, slik den allmenne oppfatningen er blant fysikerne i dag. Faktisk kan man spore denne holdningen allerede fra hans bok fra 1916, som beskriver den generelle relativitetsteorien fra 1915. Feltteorien (utviklet i årene etter relativitetsteorien) kan være en naturlig utvikling fra synet om et krummet univers (1915). Det kan dessuten lede til det absurde å tenke seg at tomrom skal kunne krumme seg, for hvordan skulle intethet kunne krumme seg?